Fagside for geografi

Fagstoff

Kart

Kart handler om å gjøre jordas runde overflate om til noe vi kan lese på papir eller skjerm. Det høres uskyldig ut, men her starter mye av geografien: målestokk, retning, høyde, koordinater og hva kartet velger å vise eller skjule.

Kartprojeksjoner

Alle verdenskart forvrenger noe, fordi en kule ikke kan brettes helt flatt uten at noe strekkes eller klemmes. Mercatorprojeksjonen bevarer retninger, men gjør områder nær polene altfor store.

Koordinater

Breddegrader sier hvor langt nord eller sør man er fra ekvator. Lengdegrader sier hvor langt øst eller vest man er fra nullmeridianen i Greenwich.

Høydekurver

Høydekurver viser punkter med samme høyde over havet. Tette høydekurver betyr bratt terreng, mens stor avstand mellom kurvene betyr slakere terreng.

Temakart

Temakart viser ett bestemt tema, for eksempel befolkningstetthet, nedbør, jordbruk, olje, naturfare eller konfliktområder.

Kjerneidé: Kart er en forenklet modell av virkeligheten. Derfor må kart leses kritisk: målestokk, projeksjon, symbolbruk og utvalg påvirker hvordan vi tolker verden.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Begrepsliste

Kart – begreper

Sentrale begreper for å lese, tolke og diskutere kart.

Begrep	Forklaring
Breddegrad	Markerer hvor langt nord eller sør man befinner seg på jorda. Ekvator er 0° bredde.
Ekvidistanse	Den virkelige høydeforskjellen mellom to høydekurver som ligger ved siden av hverandre.
Høydekurve	Linje på kartet som binder sammen punkter med samme høyde over havet.
Kartprojeksjon	Måte å overføre jordas krumme overflate til et flatt kart på.
Lengdegrad	Markerer hvor langt øst eller vest man befinner seg på jorda. Nullmeridianen går gjennom Greenwich.
Mercatorprojeksjon	Kartprojeksjon som bevarer retninger og derfor har vært nyttig til navigasjon, men som overdriver størrelsen på områder nær polene.
Målestokk	Viser forholdet mellom avstand på kartet og avstand i virkeligheten.
Temakart	Kart som viser ett bestemt geografisk tema, for eksempel klima, befolkning, ressurser eller arealbruk.
Topografisk kart	Kart som viser terrengformer, høyder, vann, veier, bygninger og andre fysiske detaljer i landskapet.

Test deg selv

Kart – Test deg selv

1Hva er problemet med å lage et flatt verdenskart?

Forklar hvorfor alle kartprojeksjoner forvrenger noe.

Jorda er omtrent kuleformet, mens et kart er flatt. Når en krum overflate overføres til en flat flate, må enten form, areal, avstand eller retning forvrenges.

2Hva viser tette høydekurver?

Forklar med terreng.

Tette høydekurver betyr at høyden endrer seg mye over kort avstand. Terrenget er derfor bratt.

3Hva er forskjellen på breddegrad og lengdegrad?

Bruk ekvator og nullmeridianen i forklaringen.

Breddegrad viser hvor langt nord eller sør man er fra ekvator. Lengdegrad viser hvor langt øst eller vest man er fra nullmeridianen i Greenwich.

Fagstoff

Indre krefter og landformer

Jordas oppbygning → litosfæreplater → platebevegelse → plategrenser → landformer, jordskjelv og vulkanisme.

1. Jordas oppbygning

Jorda ble dannet for omtrent 4,6 milliarder år siden. Tidlig var store deler av jorda smeltet. Tunge grunnstoffer som jern og nikkel sank mot sentrum, mens lettere materiale ble liggende høyere. Slik ble jorda lagdelt.

Lag	Kjennetegn
Jordskorpe	Fast. Ca. 5–70 km tykk.
Mantel	Ca. 2900 km tykk. Stort sett fast bergart som kan deformeres langsomt.
Ytre kjerne	Flytende. Består hovedsakelig av jern og nikkel.
Indre kjerne	Fast. Består hovedsakelig av jern og nikkel.

Litosfæren = jordskorpa + øverste, faste del av mantelen. Astenosfæren = svakere og plastisk lag under litosfæren som gjør platebevegelse mulig.

2. To typer litosfæreplater

	Kontinentalplate	Havbunnsplate
Skorpe	Tykk, vanligvis ca. 30–70 km	Tynn, vanligvis ca. 5–8 km
Tetthet	Lavere	Høyere
Typisk sammensetning	Mer granittisk	Basaltisk, ofte med sedimenter oppå
Konsekvens	Vanskelig å presse ned i mantelen	Kan subduseres når den blir kald og tett

Jordoverflata er delt i omtrent 15 store litosfæreplater og mange mindre. De beveger seg vanligvis noen centimeter per år.

3. Hvorfor beveger platene seg?

Varme fra jordas indre gir langsomme strømninger og deformasjon i mantelen. Sammen med tyngdekraften driver dette platedriften.

Ridge push: Ny og varm havbunn ligger høyt ved midthavsryggen og glir utover når den kjøles.
Slab pull: Kald og tett havbunn synker i en subduksjonssone og trekker resten av plata etter seg.

Viktigst å forstå: Ny havbunn dannes ved spredningssoner, flyttes bort fra ryggen, kjøles og kan til slutt synke tilbake i mantelen.

4. Platetektonikk

Alfred Wegener foreslo i 1912 at kontinentene beveger seg. Fossiler, bergarter og kontinenter som passer sammen støttet ideen om at kontinentene tidligere var samlet i Pangea.

Senere viste kartlegging av havbunnen at det dannes ny havbunn ved midthavsrygger. Havbunnen blir eldre jo lenger fra spredningsaksen den ligger. Dette ble en viktig del av teorien om platetektonikk.

5. Tre hovedtyper plategrenser

Plategrense	Bevegelse	Også kalt	Typisk resultat
Spredningssone	Platene går fra hverandre	Divergerende / konstruktiv	Ny jordskorpe, midthavsrygg eller rift
Kollisjonssone	Platene beveger seg mot hverandre	Konvergerende / destruktiv	Subduksjon eller fjellkjedefolding
Glidegrense	Platene glir sidelengs	Transform	Forkastninger og jordskjelv

Hva dannes ved de ulike plategrensene?

Situasjon	Prosess	Landformer / aktivitet	Eksempel
Havbunn – havbunn, spredning	Platene går fra hverandre. Magma størkner til ny havbunn.	Midthavsrygg, vulkanisme, jordskjelv	Den midtatlantiske ryggen / Island
Kontinent – kontinent, spredning	Kontinentet strekkes og sprekker opp.	Riftdal, forkastninger, vulkanisme	Den østafrikanske riften
Havbunn – havbunn, kollisjon	Den kaldeste og tetteste plata subduseres.	Dyphavsgrop, vulkanske øybuer, jordskjelv	Marianergropa / Japan-området
Havbunn – kontinent, kollisjon	Havbunnsplata subduseres under kontinentalplata.	Dyphavsgrop, vulkaner, fjellkjede, jordskjelv	Andesfjellene og Peru–Chile-gropa
Kontinent – kontinent, kollisjon	Ingen av platene synker lett. Skorpa presses sammen og tykner.	Foldfjell, overskyvninger, jordskjelv; lite vulkanisme	Himalaya
Transform	Platene glir sidelengs og kan låses av friksjon.	Forkastning og jordskjelv	San Andreas-forkastningen

Subduksjon: Når en havbunnsplate synker under en annen plate. Vann fra den synkende plata senker smeltepunktet i mantelen over, slik at magma kan dannes og stige.

6. Jordskjelv og tsunami

Jordskjelv oppstår når spenning i berggrunnen bygges opp og plutselig frigjøres langs en forkastning. De fleste kraftige skjelv ligger ved aktive plategrenser.

Fokus / hyposenter: punktet i jordskorpa der bruddet starter.
Episenter: punktet på jordoverflata rett over fokus.
Magnitude: mål på energien som frigjøres. Skalaen er logaritmisk.
P-bølger: går gjennom både faste stoffer og væske.
S-bølger: går bare gjennom faste stoffer.

I subduksjonssoner ligger jordskjelvene ofte dypere jo lenger inn fra dyphavsgropa man kommer. Det viser retningen på den synkende plata.

Tsunami: Oppstår når havbunnen forskyves raskt og setter en stor vannmasse i bevegelse. Bølgen er lav og rask på dypt vann, men vokser når den nærmer seg grunt vann.

7. Vulkaner og hotspots

Vulkanisme er særlig vanlig ved subduksjonssoner og spredningssoner. Vulkaner kan også finnes midt på plater ved hotspots.

Type	Kjennetegn	Eksempel
Skjoldvulkan	Tyntflytende basaltlava, brede og slake sider	Mauna Loa, Hawaii
Kjeglevulkan	Bratt kjegle bygd opp av løst vulkansk materiale	Typisk mindre vulkankjegle
Stratovulkan	Lag av lava og løsmasser; ofte mer eksplosive utbrudd	Fuji / Mount St. Helens

Hotspot: Varmt mantelmateriale stiger under en plate. Når plata beveger seg, kan det dannes en kjede av vulkaner. Hawaii viser retningen på Stillehavsplatas bevegelse. Island ligger både på en midthavsrygg og over et område med stor magmatilførsel. Beerenberg på Jan Mayen er Norges aktive vulkan.

Materiale og prosesser ved utbrudd: lava, aske/tefra, pyroklastiske strømmer og laharer. Store eksplosive utbrudd kan sende svovelholdige partikler høyt i atmosfæren og gi midlertidig global avkjøling, slik Tambora-utbruddet i 1815 bidro til «året uten sommer» i 1816.

8. Mineraler, bergarter og bergartenes kretsløp

Mineral: naturlig stoff med bestemt kjemisk sammensetning og krystallstruktur. Bergart: fast materiale bygd opp av ett eller flere mineraler.

Bergartstype	Dannelse	Eksempel
Magmatisk	Magma eller lava størkner	Granitt / basalt
Sedimentær	Sedimenter avsettes, presses sammen og sementeres	Sandstein / kalkstein
Metamorf	Eldre bergart omdannes av trykk og temperatur uten å smelte	Gneis

Bergartenes kretsløp: størkning ↔ forvitring og avsetning ↔ begravelse og omdanning ↔ oppsmelting.

9. Norges geologiske historie

GrunnfjelletSvært gamle bergarter. Gneis i Finnmark er opptil rundt 2,9 milliarder år gammel.

BaltikaNorge ligger på den gamle jordskorpeplata Baltika, som gjennom geologisk tid har flyttet seg over store avstander.

Den kaledonske fjellkjedefoldingenFor rundt 400 millioner år siden kolliderte Baltika og Laurentia. Skorpa ble foldet, omdannet og skjøvet i store skyvedekker.

OslofeltetFor omtrent 250–300 millioner år siden ble jordskorpa strukket og sprakk opp. Det ga forkastninger, vulkanisme og magmatiske bergarter som larvikitt og rombeporfyr.

Atlanterhavet åpnesNorge og Grønland trekkes fra hverandre. Riftdannelse og havbunnsspredning danner Nord-Atlanteren.

KontinentalsokkelenErosjon av fjellområdene ga store sedimentmengder på sokkelen. Sedimentære bergarter og organisk materiale la grunnlaget for norske olje- og gassforekomster.

Havbunnen utenfor kontinentene: kontinentalsokkel → kontinentalskråning → dyphavsslette → midthavsrygg.

Sentrale sammenhenger

Du bør kunne	Kortversjon
Jordas oppbygning	Skorpe, mantel og kjerne. Litosfæren ligger over den plastiske astenosfæren.
To typer plater	Kontinentalplate: tykkere og mindre tett. Havbunnsplate: tynnere og tettere.
Hvorfor platene beveger seg	Mantelbevegelse + tyngdekraft; særlig ridge push og slab pull.
Tre plategrenser	Spredning, kollisjon og transform/glidegrense.
Spredning	Ny havbunn eller riftdal.
Havbunn i kollisjon	Subduksjon → dyphavsgrop, jordskjelv og ofte vulkanisme.
Kontinentkollisjon	Skorpa foldes og tykner → høye fjellkjeder og jordskjelv.
Transformgrense	Sidelengs bevegelse → forkastninger og jordskjelv.
Jordskjelv	Spenning bygges opp og frigjøres plutselig langs en forkastning.
Vulkanisme	Vanlig ved subduksjon, spredning og hotspots.
Norges geologi	Grunnfjell, kaledonsk kollisjon, Oslofelt-rift og senere åpning av Nord-Atlanteren.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Begrepsliste

Indre krefter og landformer – begreper

Begrep	Forklaring
Aconcagua	Fjell i Andes, 6961 moh. Det er verdens høyeste fjell utenfor Asia.
Alfred Wegener	Tysk naturforsker som i 1912 la fram hypotesen om kontinentaldrift og argumenterte for at kontinentene tidligere hadde hengt sammen.
Andes	Lang fjellkjede langs vestkysten av Sør-Amerika, dannet der Nazcaplaten subduseres under den søramerikanske platen.
Astenosfære	Mekanisk svak og seig del av den øvre mantelen under litosfæren. Bergarten er hovedsakelig fast, men kan deformeres og strømme svært langsomt.
Bergart	Fast materiale som består av ett eller flere mineraler. Bergarter deles i magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter.
Bergartenes kretsløp	Sammenhengen der bergarter dannes og omdannes gjennom størkning, forvitring, avsetning, begravelse, metamorfose og oppsmelting.
Dagbergart	Magmatisk bergart dannet når lava eller magma størkner raskt på eller nær jordoverflaten. Basalt er et eksempel.
Den kaledonske fjellkjeden	Fjellkjede dannet da Laurentia og Baltika kolliderte for omtrent 400 millioner år siden. Restene preger norsk berggrunn.
Dypbergart	Magmatisk bergart dannet når magma størkner langsomt i dypet. Langsom avkjøling gir ofte store mineralkorn; granitt er et eksempel.
Dyphavsgrop	Lang og dyp forsenkning i havbunnen der en havbunnsplate bøyes ned i en subduksjonssone.
Episenter	Punktet på jordoverflaten rett over jordskjelvets fokus.
Etterskjelv	Mindre jordskjelv som følger hovedskjelvet mens berggrunnen tilpasser seg den nye spenningssituasjonen.
Fjellkjedefolding	Danning av fjellkjeder når jordskorpa presses sammen, foldes, forkastes og skyves over hverandre ved platekollisjon.
Fokus / hyposenter	Punktet i berggrunnen der bruddet starter og energien i et jordskjelv utløses.
Forkastning	Bruddflate i berggrunnen der blokker har beveget seg i forhold til hverandre.
Fukushima	Område i Japan der tsunamien etter jordskjelvet i 2011 førte til en alvorlig ulykke ved et atomkraftverk.
Glidegrense / transform plategrense	Plategrense der to plater glir sidelengs forbi hverandre. Fastlåsing og plutselige brudd kan gi sterke jordskjelv.
Gneis	Metamorf bergart som ofte har tydelige lyse og mørke bånd.
Havbunnskorpe	Tett, basaltisk jordskorpe under havene, vanligvis omtrent 5–8 km tykk.
Havbunnsspredning	Prosess der magma størkner til ny havbunn ved en midthavsrygg, før havbunnen beveger seg ut til sidene.
Hawaii	Vulkanøygruppe i Stillehavet dannet mens Stillehavsplaten har beveget seg over et hotspot.
Hotspot	Område med ekstra stor tilførsel av varmt mantelmateriale som kan gi vulkanisme inne på en plate, for eksempel Hawaii.
Indre kjerne	Fast kule hovedsakelig av jern og nikkel innerst i jorda. Den er svært varm, men holdes fast av det enorme trykket.
Island	Vulkanøy på Den midtatlantiske ryggen. Øya ligger både ved en spredningssone og over et område med stor magmatilførsel.
Ildringen / Ring of Fire	Jordskjelv- og vulkanbelte rundt Stillehavet, særlig knyttet til mange subduksjonssoner.
Jordskjelv	Rystelser som oppstår når oppbygde spenninger får berggrunnen til å briste og bevege seg langs en forkastning.
Jordskorpe	Jordas ytterste faste lag. Den består av havbunnsskorpe og kontinentalskorpe.
Kollisjonssone / konvergerende plategrense	Plategrense der to plater beveger seg mot hverandre. Det kan oppstå subduksjon eller kontinentkollisjon.
Kontinentaldrift	Wegeners hypotese om at kontinentene beveger seg og tidligere har vært samlet. Den ble en forløper til platetektonikken.
Kontinentalskorpe	Relativt tykk og lett jordskorpe som bygger opp kontinentene og deres undersjøiske randsoner, ofte 30–70 km tykk.
Kontinentalsokkel	Den relativt grunne, undersjøiske fortsettelsen av et kontinent fram til sokkelkanten.
Konveksjon	Varmebevegelse der materiale stiger når det blir varmere og mindre tett, og synker når det avkjøles. Langsom bevegelse i mantelen inngår i platebevegelsene.
Krater	Skålformet åpning eller forsenkning rundt et vulkansk utbruddssted.
Lahar	Rask strøm av vann, vulkansk aske og løsmasser ned langs en vulkan.
Lava	Magma som har nådd jordoverflaten. Lava kan fortsatt inneholde gasser.
Litosfære	Jordskorpa og den stive øverste delen av mantelen. Litosfæren er delt i bevegelige plater.
Magma	Delvis eller helt smeltet bergart under jordoverflaten, ofte med krystaller og oppløste gasser.
Magmatisk bergart	Bergart dannet når magma eller lava størkner, for eksempel granitt eller basalt.
Magnitude / momentmagnitude	Mål på energien som frigjøres i et jordskjelv. Momentmagnitudeskalaen brukes vanligvis for store skjelv og er logaritmisk.
Mantel	Det tykke laget mellom jordskorpa og kjernen. Mantelen består hovedsakelig av fast bergart som kan bevege seg langsomt over geologisk tid.
Metamorf bergart	Bergart omdannet av høyt trykk og/eller temperatur uten å smelte, for eksempel gneis.
Midthavsrygg	Lang undersjøisk fjellkjede ved en spredningssone, der ny havbunn dannes.
Mineral	Naturlig, fast stoff med bestemt kjemisk sammensetning og krystallstruktur, for eksempel kvarts eller feltspat.
Mount Everest	Verdens høyeste fjell over havet, dannet i kollisjonssonen mellom den indiske og den eurasiske platen.
Mount Fuji	Aktiv stratovulkan i Japan, dannet i et område med subduksjon.
Nazcaplaten	Havbunnsplate vest for Sør-Amerika. Den subduseres under den søramerikanske platen og bidrar til Andes og vulkanismen der.
Pangea	Superkontinent som samlet nesten alle jordas landområder. Det var samlet for rundt 300 millioner år siden og begynte å brytes opp for omtrent 200 millioner år siden.
Platetektonikk	Teorien om at litosfæren er delt i plater som beveger seg, og at samspillet mellom platene forklarer mange geologiske prosesser og landformer.
Pyroklastisk strøm	Svært rask og varm strøm av gass, aske og steinfragmenter fra et eksplosivt vulkanutbrudd.
Ridge push / ryggskyv	Tyngdekraftdrevet glidning der en plate beveger seg ned og bort fra en høytliggende midthavsrygg.
Riftsone	Langstrakt område der kontinentalskorpa strekkes, forkastes og synker inn. Fortsatt oppsprekking kan åpne et nytt hav.
San Andreas-forkastningen	Stor transformforkastning i California mellom Stillehavsplaten og den nordamerikanske platen.
Sedimentær bergart	Bergart dannet når sedimenter avsettes, presses sammen og sementeres, eller ved kjemisk/organisk utfelling.
Seismiske bølger	Energibølger som brer seg gjennom jorda og langs overflaten fra et jordskjelv.
Skjoldvulkan	Bred vulkan med slake sider, vanligvis bygd opp av mange utbrudd med tyntflytende basaltlava.
Slab pull / platedrag	Trekkraft når en kald og tett havbunnsplate synker i en subduksjonssone og drar resten av platen etter seg.
Spredningssone / divergerende plategrense	Plategrense der to plater beveger seg fra hverandre. Ny havbunn dannes ved midthavsrygger, og rifter kan dannes på kontinenter.
Stratovulkan	Bratt, lagdelt vulkan bygd opp av lava og løsmasser. Seig og gassrik magma kan gi eksplosive utbrudd.
Subduksjonssone	Område ved en konvergerende plategrense der en havbunnsplate synker ned under en annen plate.
Toba	Stor kaldera i Indonesia etter et svært kraftig utbrudd for omtrent 74 000 år siden. Utbruddet kan ha gitt midlertidig avkjøling; menneskelige følger er omdiskutert.
Tsunami	Serie lange havbølger som oppstår når en stor vannmasse plutselig forskyves, oftest ved vertikal bevegelse av havbunnen i et jordskjelv.
Vesuv	Aktiv stratovulkan ved Napoli i Italia, kjent for utbruddet i år 79 som begravde Pompeii og Herculaneum.
Ytre kjerne	Flytende lag hovedsakelig av jern og nikkel rundt den indre kjernen. Bevegelsene i laget bidrar til jordas magnetfelt.

Test deg selv

Indre krefter og landformer – Test deg selv

Finn en feil

Klikk på begrepet eller eksempelet som ikke passer sammen med de to andre.

Fagbegreper

Velg et begrep og deretter forklaringen som passer. Riktig kobling låses på brettet.

Begreper

Forklaringer

Jeopardy – indre krefter og landformer

Sett opp Jeopardy

Antall lag:

Timer:

Kategorier

Jordas indre

Platedrift

Plategrenser

Jordskjelv og tsunami

Vulkaner

Bergarter og Norge

Kontrollspørsmål

Fagstoff

Ytre krefter og landformer

Indre krefter bygger opp landskapet. Ytre krefter bryter det ned, transporterer materiale og bygger nye landformer gjennom avsetning.

1. Fire sentrale prosesser

Prosess	Hva skjer?
Forvitring	Bergarter brytes ned på stedet.
Erosjon	Materiale slites løs og fjernes av vann, is, vind eller bølger.
Transport	Løsmasser føres videre av elver, is, vind eller bølger.
Avsetning	Materialet legges igjen når transportkraften avtar.

Hovedkjeden: forvitring → erosjon → transport → avsetning.

Ytre krefter virker særlig gjennom vann, is, temperaturendringer og tyngdekraft. De skjærer unge daler og fjorder inn i eldre landoverflater.

2. Forvitring

	Mekanisk	Kjemisk
Hva skjer?	Bergarten deles opp uten at mineralene endres kjemisk.	Mineraler reagerer med vann og andre stoffer og omdannes eller løses opp.
Viktig eksempel	Frostforvitring	Oppløsning av kalkstein

Frostforvitring: Vann trenger inn i sprekker, fryser og utvider seg. Gjentatte fryse–tine-sykluser utvider sprekkene til blokker løsner. Prosessen er vanlig i Norge.

Kjemisk forvitring: CO₂ løses i regnvann og danner svak karbonsyre. Kalkstein løses særlig lett opp og kan danne karstlandskap med grotter, søkk og bratte kalkformer.

Eksempler på karstlandskap: Sør-Kina og Ha Long-bukta i Vietnam.

3. Elver: fra nedbørsfelt til utløp

Nedbørsfelt Området der regn og smeltevann renner til samme elv eller innsjø.

Vannskille Grensa mellom to nedbørsfelt.

Delta Avsetningslandskap ved elvas utløp der elva ofte deler seg i flere løp.

Del av elva	Vannets energi	Dominerende prosess	Typiske landformer
Øvre løp	Stort fall og ofte høy fart	Erosjon	V-dal, canyon/elvegjel, foss
Nedre løp	Mindre fall og lavere fart	Avsetning og sideerosjon	Elveslette, meander, kroksjø, elvevifte, delta

V-dal og canyon

Elva graver seg ned i underlaget. I løst materiale raser dalsidene lettere inn og gir en V-formet dal. I hardere berg kan sidene bli stående brattere og danne en canyon eller et elvegjel.

Meander og kroksjø

Elva eroderer i yttersvingen, der strømmen er raskest, og avsetter sedimenter i innersvingen. Svingene flytter seg. Når elva bryter gjennom en trang hals, kan den gamle svingen avsnøres som en kroksjø.

Elvevifte

Når en bratt elv kommer ut på flatere terreng, mister vannet fart. Grus og sand avsettes i en vifteform.

Delta

Når elva møter hav eller innsjø, faller farten og sedimenter avsettes. Elveløpet deler seg ofte, og deltaet vokser utover. Nilen, Mississippi og Lena har tydelige deltaer.

Elver transporterer også oppløste salter fra forvitring mot havet. Dette er én del av forklaringen på hvorfor havvann er salt.

4. Isbreer

En isbre er en masse av snø og is som er i bevegelse. Der snø blir liggende fra år til år, presses luftrom ut og snøen omdannes gradvis til firn og breis.

Del av breen	Kjennetegn
Næringsområde	Det kommer mer snø enn det smelter.
Likevektslinje	Grense mellom netto tilvekst og netto tap av is.
Tæringsområde	Mer is smelter eller forsvinner enn det tilføres.

Breen beveger seg nedover på grunn av tyngdekraften og transporterer samtidig stein og løsmasser.

5. Breerosjon: plukking og skuring

	Plukking	Skuring
Prosess	Vann fryser i sprekker. Bergblokker løsner, fryser fast i isen og dras med.	Stein og grus under breen sliper berggrunnen mens isen beveger seg.
Spor	Opprevet og ujevn bergflate	Glatt berg og skuringsstriper

Jo tykkere og mer bevegelig breen er, desto større kan erosjonen bli. Norske fjorder viser hvor dypt isbreene har kunnet grave.

6. Landformer dannet av is

Erosjonsformer

Landform	Hvordan dannes den?
U-dal	En isbre utvider og utdyper en tidligere elvedal slik at dalen blir bred med bratte sider og relativt flat bunn.
Fjord	En U-dal som er erodert under havnivå og fylles av hav etter at isen forsvinner.
Hengende dal	En mindre sidebre eroderer mindre dypt enn hovedbreen, slik at sidedalen blir liggende høyt over hoveddalen.
Botn	Skålformet fordypning gravd ut av en botnbre.
Egg	Skarp fjellrygg mellom to botner eller breer som eroderer fra hver sin side.
Tind	Spiss fjelltopp dannet når flere botnbreer eroderer inn mot samme fjellparti.

Avsetningsformer

Landform	Hvordan dannes den?
Morene	Usorterte løsmasser avsatt direkte av isen. Kan ligge som bunn-, side-, midt- eller endemorene.
Flyttblokk	Stor stein som er transportert av isen og avsatt langt fra bergarten den kommer fra.
Isfrontdelta	Sand og grus sorteres og avsettes av smeltevann foran brefronten.
Fjordsjø	En breutgravd fjordarm eller dal kan bli avsnørt av avsetninger og ligge igjen som innsjø.

Alpint landskap = botner, egger, tinder, U-daler og hengende daler formet av breerosjon. Matterhorn er et klassisk eksempel på en tind.

7. Istider

Mengden is på jorda følger langsiktige klimaendringer. I kalde perioder vokser store innlandsiser; i varme perioder trekker de seg tilbake.

Pleistocen startet for ca. 2,58 millioner år siden og inneholdt mange istider.
Den siste istiden sluttet for omtrent 11 700 år siden.
På det meste dekket en opptil flere kilometer tykk iskappe store deler av Nord-Europa.

Milanković-syklusene er langsomme variasjoner i jordas bane, aksehelning og presesjon. De endrer hvordan solinnstrålingen fordeles over jorda og bidrar til vekslingen mellom kalde og varme perioder.

8. Norge etter istiden

Landheving: Den tunge innlandsisen presset jordskorpa ned. Da isen smeltet, begynte landet å heve seg igjen.

Marin grense: Det høyeste nivået havet nådde lokalt etter istiden. Områder under marin grense var tidligere havbunn.

Marine avsetninger: Leire og andre finkornede sedimenter ble avsatt i havet. Disse områdene har ofte næringsrik jord.

Ravinelandskap: Elver og bekker kan skjære dype V-daler i hevede marine avsetninger.

Istiden former derfor fortsatt norsk landskap gjennom fjorder, daler, morener, marine avsetninger og landheving.

9. Kvikkleire og skred

Marin leire ble avsatt i saltvann. Saltet bidro til en åpen, stabil struktur mellom de flate leirpartiklene. Etter landhevingen kan ferskvann gradvis vaske saltet ut.

Kvikkleire er marin leire der mye av saltet er vasket ut. Strukturen kan da kollapse ved belastning eller erosjon, og leira kan bli svært flytende.

Fjell- og steinskred oppstår når bergmasser løsner og beveger seg nedover på grunn av tyngdekraften. Oppsprukket berg, vann og frost kan bidra. Store fjellskred i en fjord kan skape svært høye flodbølger.

Norske eksempler: Rissa og Gjerdrum (kvikkleire), Tafjord og Loen (fjellskred og flodbølger), samt ustabile fjellpartier som Mannen og Åkneset.

Sentrale sammenhenger

Du bør kunne	Kortversjon
Forvitring og erosjon	Forvitring bryter ned på stedet. Erosjon sliter løs og flytter materiale.
Mekanisk og kjemisk forvitring	Mekanisk deler opp bergarten; kjemisk endrer eller løser opp mineralene.
Elvas øvre og nedre løp	Stort fall gir mest erosjon; lavere fart gir mer avsetning.
Meander	Erosjon i yttersving + avsetning i innersving → svingene flytter seg.
Delta	Elva mister fart ved utløpet og avsetter sedimenter.
Isbre	Snø og is i bevegelse; næringsområde over likevektslinja og tæringsområde under.
Breerosjon	Plukking river løs blokker; skuring sliper berggrunnen.
Alpint landskap	Botner, tinder, egger, U-daler og hengende daler dannes av breerosjon.
Morene	Usorterte løsmasser avsatt direkte av isen.
Istider	Langsomme banevariasjoner påvirker solinnstrålingen og bidrar til vekslende kalde og varme perioder.
Landheving	Jordskorpa hever seg etter at vekten av innlandsisen forsvinner.
Marin grense	Høyeste lokale havnivå etter istiden; under denne finnes ofte marine avsetninger.
Kvikkleire	Marin leire kan bli ustabil når saltet vaskes ut.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Begrepsliste

Ytre krefter og landformer – begreper

Begrep	Forklaring
Alpint landskap	Dramatisk fjellandskap med botner, skarpe egger og spisse tinder, dannet når botnbreer eroderer inn i et fjellmassiv fra flere sider.
Avsmeltingsområde / tæringsområde	Den nedre delen av en isbre, nedenfor likevektslinja, der breen samlet sett mister masse ved smelting og eventuelt kalving.
Avsetning	Prosess der transportert materiale legges igjen fordi en elv, bre, vind eller bølge mister transportevne.
Bergart	Fast materiale bygd opp av ett eller flere mineraler. Bergarter kan være magmatiske, sedimentære eller metamorfe.
Botn	Skålformet fordypning i fjellet, gravd ut av en botnbre.
Botnbre	Liten bre som ligger i en skålformet botn høyt i fjellet.
Brefall	Bratt og oppsprukket del av en bre der isen beveger seg over en knekk eller sterk helning i underlaget.
Breelv	Elv av smeltevann fra en isbre. Den kan føre mye slam, sand og grus og avsetter sorterte løsmasser.
Bunnmorene	Usortert morenemateriale under breen som blir liggende som et mer eller mindre sammenhengende dekke når isen smelter.
Bunntransport	Elvetransport der stein, grus og grov sand ruller, hopper eller skyves langs elvebunnen.
Canyon / elvegjel	Trang elvedal med svært bratte sider, dannet når ei elv skjærer seg ned i fast fjell.
Dalbre	Isbre som strømmer ned gjennom en dal, ofte som en tunge fra et større breområde.
Delta	Avsetningsform der ei elv munner ut i en innsjø eller i havet og mister fart, slik at løsmasser bygger nytt land eller grunnere bunn.
Dyphavsgrop	Lang og dyp forsenkning i havbunnen der en havbunnsplate bøyes ned i en subduksjonssone.
Egg	Smal og skarp fjellrygg dannet når breer eroderer på hver sin side av et fjellparti.
Elveslette	Flatt område langs ei elv, bygd opp av sorterte løsmasser som er avsatt under flommer og når elveløpet flytter seg.
Elvevifte	Vifteformet avsetning der en bratt elv kommer ut på flatere terreng, mister fart og legger fra seg løsmasser.
Endemorene	Rygg av usortert morenemateriale foran en brefront, dannet når fronten står omtrent stille eller breen rykker fram.
Erosjon	Nedsliting og fjerning av materiale ved hjelp av rennende vann, isbreer, vind eller bølger.
Fjellkjedefolding	Danning av fjellkjeder når jordskorpa presses sammen, foldes, forkastes og skyves over hverandre ved platekollisjon.
Fjord	Havfylt, iserodert U-dal, ofte dyp og med en grunnere terskel nær munningen.
Fjordsjø	Langstrakt og ofte dyp innsjø i en iserodert dal, gjerne en overfordypet eller oppdemmet indre del av et tidligere fjordsystem.
Flyttblokk	Stor steinblokk fraktet av en isbre og avsatt et annet sted enn bergarten den kom fra.
Forvitring	Nedbryting av fast fjell og stein på stedet, ved mekaniske eller kjemiske prosesser.
Fossil	Bevart rest, avtrykk eller spor etter en organisme fra tidligere geologisk tid.
Frostforvitring	Mekanisk forvitring der vann trenger inn i sprekker, fryser og utvider seg slik at berg kan løsne.
Gamle landformer	Rolige, avrundede og ofte høytliggende overflater som vidder, dannet før de dype dalene og fjordene ble skåret ut.
Graben / riftdal	Langstrakt innsynket blokk eller dal mellom forkastninger, dannet når jordskorpa strekkes.
Grunnfjell	Svært gamle bergarter, i Norge hovedsakelig dannet i prekambrium, som utgjør en viktig del av den kontinentale jordskorpa.
Hengende dal	Sidedal som munner høyt over hoveddalen fordi den mindre sidebreen eroderte svakere enn den store breen i hoveddalen.
Holocen	Den nåværende geologiske epoken, som begynte for omtrent 11 700 år siden etter siste istid.
Innlandsis	En ismasse som dekker et svært stort landområde eller store deler av et kontinent, som på Grønland og i Antarktis.
Isbre	Masse av snø og is som varer fra år til år og beveger seg under sin egen tyngde.
Isfrontdelta	Sortert avsetning av sand og grus bygd opp av breelver ved en brefront i hav eller innsjø.
Isskille	Høyeste del av en innlandsis, der isen strømmer i ulike retninger på hver side. Det trenger ikke ligge over vannskillet i terrenget.
Istidsperiode	Kald fase der store innlandsiser og breer vokser. I kvartær har slike faser vekslet med mellomistider.
Jettegryte	Rund fordypning i fast fjell, slipt ut av virvlende vann med stein og grus.
Jordskorpe	Jordas ytterste faste lag, som består av kontinental- og havbunnsskorpe.
Den kaledonske fjellkjeden	Fjellkjede dannet da Laurentia og Baltika kolliderte for omtrent 400 millioner år siden. Den er senere slitt kraftig ned, men bergarter og skyvedekker er bevart.
Kalksteinslandskap / karstlandskap	Landskap der svakt surt vann løser opp kalkstein eller marmor og kan danne grotter, søkk og underjordiske vannløp.
Kjemisk forvitring	Forvitring der mineraler løses opp eller omdannes ved kjemiske reaksjoner, ofte med vann og syrer.
Kollisjonssone	Konvergerende plategrense der to plater beveger seg mot hverandre, med subduksjon eller kontinentkollisjon.
Kontinentalsokkel	Den relativt grunne, undersjøiske fortsettelsen av et kontinent fram til sokkelkanten.
Kroksjø	Avsnørt meandersving som ikke lenger er en del av elvas hovedløp.
Kvartær	Geologisk periode fra omtrent 2,6 millioner år siden til i dag, preget av mange istider og mellomistider.
Kvikkleire	Marin leire der saltet er vasket ut. Den åpne kornstrukturen kan kollapse ved belastning eller omrøring, slik at leira blir flytende.
Landform	Gjenkjennelig form på jordoverflata, skapt av geologiske prosesser, for eksempel en dal, fjord, vidde eller morenerygg.
Landheving	Heving av jordskorpa etter at tyngden fra innlandsisen forsvant; prosessen pågår fortsatt i deler av Skandinavia.
Leirbakkelandskap / ravinelandskap	Oppskåret landskap i marin leire der elver og bekker har gravd et tett nettverk av små V-daler og raviner.
Løsmassekyst	Kyst bygd opp av løsmasser, for eksempel morene, sand og grus, som bølger og strømmer kan omforme.
Løsmasser	Løst materiale over fast fjell, fra leire og sand til grus, stein og blokker.
Mannen	Ustabilt fjellparti i Romsdalen som har vært nøye overvåket; deler av Veslemannen raste ut i 2019.
Marin grense	Det høyeste nivået havet nådde lokalt etter siste istid, før landhevingen løftet området høyere.
Marin leire	Finkornet leire avsatt på havbunnen. Etter landheving finnes den på land under den marine grensen.
Meander / meanderløp	Svingete elveløp på flatt terreng, utviklet ved erosjon i yttersvinger og avsetning i innersvinger.
Mekanisk forvitring	Fysisk oppdeling av berg uten at mineralenes kjemiske sammensetning endres.
Midthavsrygg	Lang undersjøisk fjellkjede ved en divergerende plategrense, der magma størkner og danner ny havbunn.
Midtmorene	Stripe eller rygg av morenemateriale midt på en bre, ofte dannet når sidemorener fra to brearmer møtes.
Milanković-sykluser	Langsomme variasjoner i jordas bane, aksehelning og presesjon som endrer fordelingen av solinnstråling og påvirker istidssykluser.
Mineral	Naturlig, fast stoff med bestemt kjemisk sammensetning og krystallstruktur; bergarter består av ett eller flere mineraler.
Morene	Usorterte løsmasser som en isbre har transportert og avsatt direkte.
Nedbørsfelt	Landområde der alt overflatevann drenerer til samme elv, innsjø eller utløp.
Nunatak	Fjelltopp som stikker opp gjennom en innlandsis og ikke er dekket av is.
Næringsområde	Den øvre delen av en bre, ovenfor likevektslinja, der mer snø og is tilføres enn det som forsvinner.
Platåbre	Isbre som dekker et høyfjellsplatå og sender bretunger ned i dalene.
Pleistocen	Epoken fra omtrent 2,6 millioner til 11 700 år siden, preget av gjentatte istider og mellomistider.
Plukking	Breerosjon der is fryser fast i oppsprukket berg og river løs blokker som transporteres videre.
Raet	Stort system av endemorener og israndavsetninger dannet ved et lengre opphold eller framrykk i avsmeltingen mot slutten av siste istid.
Rundsva	Avrundet bergknaus med glatt støtside formet av skuring og brattere leside preget av plukking; formen kan vise isens bevegelsesretning.
Sedimentær bergart	Bergart dannet når sedimenter avsettes, presses sammen og sementeres, eller ved kjemisk eller organisk utfelling.
Sidemorene	Rygg av morenemateriale langs siden av en dalbre.
Skred / ras	Rask massebevegelse av snø, jord, leire, stein eller fjell ned en skråning, drevet av tyngdekraften.
Skuring	Breerosjon der stein og grus under breen sliper og polerer berggrunnen.
Skuringsstriper	Riper i fast fjell laget når stein under en isbre dras over underlaget; stripene viser ofte isens bevegelsesretning.
Skyvedekke	Stort flak av berggrunn som er skjøvet langt inn over andre bergarter under en fjellkjedefolding.
Strandflate	Lav, kystnær brem av fast fjell, øyer, skjær og grunt hav, særlig langs Vestlandet og Nord-Norge, formet av flere prosesser over lang tid.
Tind	Spiss fjelltopp dannet når botnbreer eroderer inn i et fjell fra flere sider.
Trykkavlastning	Mekanisk forvitring der fjerning av overliggende berg reduserer trykket, slik at berggrunnen utvider seg og sprekker i flak.
U-dal	Bred dal med bratte sider og relativt flat bunn, formet av en isbre.
Unge landformer	Bratte og dypt nedskårne former som daler, fjorder og alpine fjell, hovedsakelig utviklet ved elve- og breerosjon etter hevingen av landet.
Vannskille	Terrenggrense mellom to nedbørsfelt; vannet renner i ulike retninger på hver side.
V-dal	Dal med V-formet tverrprofil, dannet når ei elv graver seg ned og dalsidene forvitrer og raser ut.
Vidde	Stort, åpent høyfjellsområde med rolige overflater, grunne innsjøer og avrundede høydedrag.
Vulkanske fjell	Fjell bygd opp av lava, aske og annet materiale fra vulkanutbrudd.
Ytre krefter	Prosesser på jordoverflata som forvitring, erosjon, transport, avsetning og massebevegelse, drevet av solenergi og tyngdekraft.
Øybue	Bueformet rekke av vulkanske øyer dannet over en subduksjonssone der en havbunnsplate synker under en annen.

Test deg selv

Ytre krefter og landformer – Test deg selv

Finn en feil

Klikk på begrepet eller eksempelet som ikke passer sammen med de to andre.

Fagbegreper

Velg et begrep og deretter forklaringen som passer. Riktig kobling låses på brettet.

Begreper

Forklaringer

Jeopardy – ytre krefter og landformer

Sett opp Jeopardy

Antall lag:

Timer:

Kategorier

Grunnprosesser

Elver

Istider og isbreer

Brelandformer

Løsmasser og landheving

Skred og landskapshistorie

Kontrollspørsmål

Fagstoff

Vær og klima

Vær og klima handler om samspillet mellom solenergi, atmosfære, hav, is, land og levende organismer.

1. Vær og klima

Vær er de konkrete forholdene i atmosfæren på et bestemt tidspunkt, som temperatur, vind, skydekke, nedbør og lufttrykk. Klima er typiske værmønstre i et område over lang tid, vanligvis en normalperiode på 30 år.

2. Klimasystemet

Klimasystemet består av atmosfæren, havet, landområdene, snø og is og biosfæren. Delene er koblet sammen ved at energi, vann og stoffer beveger seg mellom dem.

3. Sola og energibalansen

Sola er drivkraften bak vær- og klimaprosessene. Temperaturen på jorda avhenger av balansen mellom kortbølget stråling inn fra sola og langbølget varmestråling ut fra jorda.

4. Drivhuseffekten

Drivhusgasser som vanndamp, CO₂ og metan absorberer langbølget varmestråling fra jorda og sender noe av energien tilbake. Naturlig drivhuseffekt gjør jorda levelig, mens økte utslipp forsterker oppvarmingen.

5. Årstider

Årstidene skyldes at jordaksen står på skrå. Når sola står høyt på himmelen, fordeles energien på et mindre areal og oppvarmingen blir sterkere. Når sola står lavt, fordeles energien over et større areal.

6. Trykk og vind

Varm luft stiger og danner lavtrykk ved bakken. Kald luft synker og danner høytrykk. Vind er luft i bevegelse fra høytrykk mot lavtrykk, men jordrotasjonen bøyer vindretningen gjennom corioliseffekten.

7. Skyer og nedbør

Nedbør dannes når fuktig luft stiger og avkjøles slik at vanndamp kondenserer til skydråper. De viktigste nedbørstypene er konvektiv nedbør, orografisk nedbør og frontnedbør.

8. Fronter og lavtrykk

Frontnedbør oppstår der varme og kalde luftmasser møtes. Kaldfronter gir ofte rask og kraftig nedbør, mens varmfronter ofte gir mer langvarig nedbør. Okklusjon oppstår når en kaldfront tar igjen en varmfront.

9. Global sirkulasjon

Ekvator mottar mer solenergi enn polene. Temperaturforskjellen setter luft i bevegelse og danner store vindbelter: passatvinder, vestavinder og polare østavinder. Systemet flytter varme og fuktighet på jorda.

10. Havstrømmer

Havstrømmer drives av vind, jordrotasjon og forskjeller i temperatur og saltinnhold. De flytter store mengder varme. Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen bidrar til et mildere klima i Norge.

11. El Niño og La Niña

El Niño oppstår når hav- og vindsystemet i Stillehavet endres slik at varmt vann samler seg østover mot Sør-Amerika. Oppvellingen utenfor Peru svekkes, fisket kan bli dårligere, og værmønstre påvirkes globalt. La Niña virker ofte motsatt.

12. Naturlige klimaendringer

Klimaet har variert gjennom jordas historie. Solaktivitet, Milanković-sykluser, platedrift, vulkanutbrudd, asteroidenedslag og El Niño/La Niña kan påvirke temperaturen. Slike forhold forklarer ikke den raske oppvarmingen i vår tid.

13. Menneskeskapte klimaendringer

Etter den industrielle revolusjonen har utslipp av klimagasser økt sterkt, særlig fra olje, gass og kull. Arealbruk, avskoging, jordbruk og industri endrer også karbonkretsløpet og jordas albedo.

14. Karbonets kretsløp

Karbon lagres i atmosfæren, havet, vegetasjon, jordsmonn, permafrost og berggrunn. Når fossile brensler hentes opp og forbrennes, flyttes karbon fra jordskorpa til atmosfæren som CO₂.

15. Tilbakekoblinger og vippepunkter

En tilbakekobling er en prosess som forsterker eller demper en klimaendring. Mindre is gir lavere albedo og mer oppvarming. Tining av permafrost kan slippe ut metan. Vippepunkter er grenser der endringer kan bli vanskelige å reversere.

16. Konsekvenser og tilpasning

Klimaendringer kan gi mer ekstremnedbør, flom, tørke, hetebølger, havnivåstigning, havforsuring, smelting av is og endrede økosystemer. Samfunn må både redusere utslipp og tilpasse seg endringene.

Sentrale sammenhenger

Fenomen	Kort forklaring	Typisk konsekvens
Lavtrykk	Luft stiger, avkjøles og kan gi skyer og nedbør.	Ustabilt vær, ofte nedbør.
Høytrykk	Luft synker og varmes opp.	Ofte klart og tørt vær.
Orografisk nedbør	Fuktig luft presses opp over fjell.	Mye nedbør på losiden, regnskygge på lesiden.
Frontnedbør	Varm og kald luft møtes.	Vanlig nedbørstype i Norge.
Golfstrømmen	Varm havstrøm transporterer varme nordover.	Mildere klima i Nordvest-Europa.
El Niño	Varmt vann flyttes østover i Stillehavet og oppvelling svekkes.	Dårligere fiske ved Peru og globale værutslag.
Økte klimagasser	Mer langbølget stråling holdes tilbake i atmosfæren.	Global oppvarming.
Smelting av is	Lyse flater erstattes av mørkere hav eller land.	Lavere albedo og sterkere oppvarming.
Havforsuring	Havet tar opp CO₂ fra atmosfæren.	Kalkdannende organismer får dårligere vilkår.
Havnivåstigning	Havvann utvider seg når det varmes opp, og is på land smelter.	Kystområder, øystater og elvedeltaer blir mer utsatt.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Atmosfæren

Global sirkulasjon

Bygg modellen trinn for trinn – fra ulik soloppvarming til sirkulasjonsceller, trykkbelter, vegetasjon og globale vinder.

Modellen viser idealiserte gjennomsnittsbelter. Årstider, kontinenter, hav, fjell og skiftende værsystemer flytter og bryter opp mønsteret i virkeligheten.

Klimaendringer

Hva varmer verden?

Sammenlign den observerte globale temperaturen med klimamodeller der én påvirkning om gangen får virke. Poenget er ikke at modellen skal treffe hvert enkelt år, men hvilken påvirkning som kan forklare den langsiktige utviklingen.

↓ Scroll gjennom faktorene

ObservasjonerDen målte temperaturen

1 / 11

Temperaturavvik relativt til gjennomsnittet 1880–1910.

1 · Observasjoner

Hva har faktisk skjedd?

Den globale middeltemperaturen varierer mye fra år til år, men den langsiktige retningen er tydelig: verden er blitt varmere.

Først må vi ha noe å forklare.

2 · Naturlig faktor

Er det jordas bane?

Små endringer i jordas bane og akse påvirker klimaet over svært lange tidsrom. På bare 125 år er effekten nesten flat.

Forklarer ikke den raske moderne oppvarmingen.

3 · Naturlig faktor

Er det sola?

Solaktiviteten varierer, blant annet i omtrent 11-årige sykluser. Utslaget er lite og utviklingen følger ikke den sterke temperaturøkningen etter midten av 1900-tallet.

Sola gir variasjon, men ikke riktig trend.

4 · Naturlig faktor

Er det vulkanene?

Store utbrudd kan sende svovelholdige partikler høyt opp i atmosfæren og gi kortvarig avkjøling. Effekten varer typisk noen få år.

Vulkaner lager dipper – ikke en langvarig oppvarming.

5 · Naturlige faktorer

Hva om vi tar dem samlet?

Når bane, sol og vulkaner ses under ett, mangler fortsatt den markerte oppvarmingen mot slutten av perioden.

Naturlige påvirkninger alene er ikke nok.

6 · Menneskelig faktor

Arealbruk

Avskoging, jordbruk og andre endringer i jordoverflata påvirker blant annet albedo og vanntransport. I disse simuleringene gir arealbruk en liten netto avkjølende effekt.

Bidraget er lite sammenlignet med drivhusgassene.

7 · Menneskelig faktor

Ozon

Ozon virker ulikt høyt og lavt i atmosfæren, men den samlede historiske endringen gir bare et beskjedent bidrag til global temperatur.

Litt oppvarming – langt fra nok.

8 · Menneskelig faktor

Aerosoler

Mange menneskeskapte aerosoler reflekterer sollys og påvirker skyer. De har derfor skjult en del av oppvarmingen som ellers ville vært større.

Aerosoler virker hovedsakelig avkjølende.

9 · Menneskelig faktor

Drivhusgasser

CO₂, metan, lystgass og andre langlivede drivhusgasser holder mer varmestråling tilbake i klimasystemet. Her kommer den tydelige, akselererende oppvarmingen.

Dette er den klart sterkeste oppvarmende påvirkningen.

10 · Menneskelige faktorer

Hva om vi tar dem samlet?

Drivhusgassene varmer kraftig, mens særlig aerosoler trekker motsatt vei. Når menneskelige påvirkninger kombineres, ligner den langsiktige utviklingen mye mer på observasjonene.

Menneskelig påvirkning gjenskaper oppvarmingstrenden.

11 · Hele bildet

Alle faktorer mot observasjonene

Når både naturlige og menneskeskapte påvirkninger er med, følger modellens langsiktige utvikling observasjonene godt fram til 2005. Den svarte linja fortsetter deretter med faktiske målinger til 2025.

Det er kombinasjonen – dominert av drivhusgasser – som forklarer utviklingen.

Datagrunnlag: Observasjoner er NASA GISTEMP v4, rebasert til 1880–1910; 2025 er siste komplette kalenderår i den brukte tabellen. Modelloppsettet følger Bloomberg (2015) og NASA GISS ModelE2/CMIP5, der enkeltpåvirkninger og kombinerte påvirkninger ble simulert for den historiske perioden til 2005. Modellkurvene i denne modulen er en pedagogisk rekonstruksjon av de publiserte responsprofilene, ikke nye klimamodellkjøringer. NASA GISTEMP · NASA CMIP5 · Bloomberg-originalen

Begrepsliste

Vær og klima – begreper

Begreper om vær, klima, vind, nedbør, havstrømmer, klimasystemet og klimaendringer.

Begrep	Forklaring
Albedo	Hvor stor del av solstrålingen en overflate reflekterer. Lyse flater som snø og is har høy albedo; mørke flater som hav og skog absorberer mer energi.
Arealbruk	Måten mennesker bruker jordoverflata på, for eksempel til skog, jordbruk, byer, veier og industri.
Atmosfæren	Luftlaget som omgir jorda.
Avskoging	Fjerning av skog. Kan øke CO₂-innholdet i atmosfæren fordi mindre CO₂ tas opp, og fordi karbon kan frigjøres når skog brennes eller brytes ned.
Corioliseffekten	Jordrotasjonens påvirkning på vindretninger og havstrømmer. På nordlige halvkule bøyes bevegelsen mot høyre, på sørlige halvkule mot venstre.
CO₂	Karbondioksid. En viktig klimagass som blant annet slippes ut ved forbrenning av kull, olje og gass.
Drivhuseffekten	Drivhusgasser absorberer langbølget varmestråling fra jorda og sender stråling videre i flere retninger, blant annet tilbake mot jordoverflata.
Dypvannsdannelse	Prosess der kaldt og salt havvann får høy tetthet og synker. Viktig for den globale havsirkulasjonen.
Ekstremvær	Vær som er sjeldent eller kan gi fare for liv, helse og store materielle skader, for eksempel ekstremnedbør, hetebølge, storm eller flom.
El Niño	Værfenomen der vind- og havstrømmer langs ekvator i Stillehavet endres. Gir blant annet varmere vann ved Sør-Amerika og kan påvirke været globalt.
Energibalanse	Forholdet mellom energien jorda mottar fra sola og energien jorda sender ut igjen som varmestråling.
Fordampning	Når vann går over til gassform.
Fossile brensler	Energikilder som kull, olje og gass. Når de forbrennes, slippes CO₂ ut i atmosfæren.
Fralandsvind	Vind fra land mot sjø. Oppstår ofte om natta når landjorda avkjøles raskere enn havet.
Frontnedbør	Nedbør som oppstår når varme og kalde luftmasser møtes, slik at varm luft løftes, avkjøles og kondenserer.
Fønvind	Varm og tørr vind som oppstår på lesiden av fjell når luft synker og varmes opp etter å ha avgitt nedbør på losiden.
Global oppvarming	Økning i jordas gjennomsnittstemperatur, særlig knyttet til økte utslipp av klimagasser etter den industrielle revolusjonen.
Golfstrømmen	Varm havstrøm fra området ved Mexico-golfen som bidrar til mildere klima i Nordvest-Europa.
Havforsuring	Når havet tar opp CO₂ fra atmosfæren og blir surere. Dette kan skade organismer som bygger skall eller skjelett av kalk.
Havis	Is som flyter på havet. Når den smelter, endres albedo og energiopptak i havområdene.
Havnivåstigning	Stigning i havets nivå, blant annet fordi havvann utvider seg når det varmes opp, og fordi is på land smelter.
Havstrøm	Større bevegelse av vannmasser i havet, drevet av blant annet vind, temperatur- og saltforskjeller og jordrotasjon.
Høstjevndøgn	Tidspunkt om høsten da dag og natt er omtrent like lange, rundt 22.–23. september.
Høytrykk	Område der luft synker og gir overskudd av luft ved bakken. Gir ofte klart og tørt vær.
Innlandsklima	Klima med stor forskjell mellom sommer- og vintertemperatur og ofte mindre nedbør enn ved kysten.
Iskjerneprøve	Sylinder av is boret ut fra isbre eller innlandsis. Luftbobler i isen kan gi informasjon om tidligere klima og CO₂-innhold.
ITCZ	Den intertropiske konvergenssonen: lavtrykksbeltet nær ekvator der passatvindene møtes og luft stiger. Gir mye nedbør og flytter seg med årstidene.
Kaldfront	Når kald luft skyver varm luft foran seg og løfter den raskt. Gir ofte kortvarig, men kraftig nedbør.
Karbonets kretsløp	Karbonets bevegelse mellom atmosfæren, havet, levende organismer, jord, permafrost og berggrunn.
Karbonlager	Sted der karbon er lagret, for eksempel hav, skog, jordsmonn, permafrost eller fossile brensler i berggrunnen.
Klima	Typisk værmønster eller gjennomsnittsvær i et område over lang tid, vanligvis en normalperiode på 30 år.
Klimagass	Gass som absorberer langbølget varmestråling og bidrar til drivhuseffekt, for eksempel CO₂, metan, vanndamp og lystgass.
Klimamodell	Datamodell som bruker fysiske sammenhenger og måledata til å beregne mulige framtidige klimaendringer.
Klimasoner	Områder på jorda med liknende klima, særlig bestemt av temperatur og nedbør.
Klimatilpasning	Tiltak som gjør samfunn og natur bedre i stand til å håndtere klimaendringer, for eksempel flomsikring, arealplanlegging og varslingssystemer.
Kondensasjon	Når vanndamp går over til væskeform. Skjer når fuktig luft avkjøles.
Kondensasjonskjerner	Små partikler i lufta som vanndamp kan kondensere på når skyer dannes.
Konvektiv nedbør	Nedbør som dannes når sola varmer bakken, varm luft stiger raskt og vanndamp kondenserer. Typisk ettermiddagsbyger om sommeren.
Kortbølget stråling	Stråling fra sola, hovedsakelig synlig lys og noe ultrafiolett stråling. Den kommer inn til jorda og varmer opp hav, land og atmosfære.
Langbølget stråling	Varmestråling (infrarødt lys) som jorda sender ut etter å ha blitt varmet opp av sola.
Kystklima	Klima med mye nedbør og relativt små temperaturforskjeller gjennom året, fordi havet jevner ut temperaturen.
La Niña	Motstykket til El Niño. De vanlige passatvindene og vestgående havstrømmene i Stillehavet er ofte sterkere enn normalt.
Lavtrykk	Område der luft stiger og gir underskudd av luft ved bakken. Gir ofte skyer og nedbør.
Metan	Kraftig klimagass med kjemisk formel CH₄. Slippes blant annet ut fra husdyr, avfall og tinende permafrost.
Milanković-sykluser	Regelmessige endringer i jordas bane rundt sola og jordaksens helning. Viktige for istider og mellomistider.
Monsun	Årstidsvind som skifter retning gjennom året. Sommermonsun gir ofte fuktig luft fra hav mot land og kraftig regn.
Nordatlantiske strøm	Forlengelsen av Golfstrømmen inn mot Nord-Atlanteren og Norskehavet. Viktig for klimaet i Norge.
Normalperiode	Periode på 30 år som brukes for å beskrive og sammenlikne klima.
Okklusjon	Når en kaldfront innhenter en varmfront, slik at varm luft presses opp fra bakken. Kan gi kraftig eller langvarig nedbør.
Oppvelling	Når næringsrikt kaldt vann strømmer opp fra dypet. Gir ofte gode fiskeforhold, for eksempel utenfor Peru og enkelte kystområder.
Orkan, syklon, tyfon	Ulike navn på tropiske stormer. Slike stormer er kraftige lavtrykkssystemer.
Orografisk nedbør	Nedbør som dannes når fuktig luft treffer fjell, presses til værs, avkjøles og kondenserer.
Passatene	Vinder som blåser fra øst mot vest mellom ekvator og omtrent 30° nord og sør.
Permafrost	Bakke som er frossen hele året. Når den tiner, kan organisk materiale brytes ned og slippe ut klimagasser.
Polarfronten	Sone der varm luft fra sør møter kald luft fra polområdene. Viktig for frontnedbør i Norge.
Pålandsvind	Vind fra hav mot land. Oppstår ofte om dagen når landjorda varmes raskere opp enn havet.
Regnskygge	Tørrere område på lesiden av en fjellkjede, fordi lufta har mistet mye fuktighet på losiden.
Sommermonsun	Monsun der landjorda varmes opp, luft stiger over land, og fuktig luft trekkes inn fra havet. Gir regnsesong.
Sommersolverv	Årets lengste dag på nordlige halvkule, rundt 20.–22. juni.
Temperatur	Et mål på hvor varmt eller kaldt noe er; fysisk knyttet til hvor raskt molekylene beveger seg.
Temperert klima	Klima med kjølige vintre, milde somre og tydelige årstider.
Tilbakekobling	Prosess der en klimaendring enten forsterker seg selv eller demper seg selv.
Tropisk sone	Klimaområdet rundt ekvator med høy temperatur hele året.
Troposfære	Det nederste laget av atmosfæren. Det er her været skjer.
Vannets kretsløp	Vannets bevegelse mellom hav, atmosfære, land, elver, is og grunnvann gjennom fordampning, kondensasjon, nedbør og avrenning.
Varmfront	Når varm luft glir inn over kaldere luft langs bakken. Gir ofte langvarig nedbør.
Vestavinder	Vinder mellom omtrent 30° og 60° breddegrad som blåser fra vest mot øst.
Vind	Luft i bevegelse fra høytrykk mot lavtrykk.
Vintersolverv	Årets korteste dag på nordlige halvkule, rundt 21.–22. desember.
Vippepunkt	Grense i klimasystemet der en endring kan bli selvforsterkende og vanskelig å reversere.
Vårjevndøgn	Tidspunkt om våren da dag og natt er omtrent like lange, rundt 20.–21. mars.
Vær	Det vi opplever på et bestemt tidspunkt av temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet.

Test deg selv

Vær og klima – Test deg selv

Velg en testform over.

Finn en feil

Klikk på begrepet som ikke passer sammen med de to andre.

Fagbegreper

Velg et begrep og deretter forklaringen som passer. Riktig kobling låses på brettet.

Begreper

Forklaringer

Jeopardy – vær og klima

Sett opp Jeopardy

Antall lag:

Timer:

Kategorier

Vær, klima og årstider

Trykk, vind og fronter

Nedbør og skyer

Global sirkulasjon og havstrømmer

Klimaendringer og tilpasning

Kontrollspørsmål

Spørsmålene dekker vær og klima, årstider, trykk og vind, nedbør, global sirkulasjon, havstrømmer, El Niño, klimaendringer og klimatilpasning.

1Hva er forskjellen på vær og klima?

Vær er forholdene i atmosfæren på et bestemt sted og tidspunkt. Klima er typiske værmønstre over lang tid, vanligvis en 30-årsperiode.

2Hvorfor bruker vi en normalperiode på 30 år når vi beskriver klima?

Fordi vær varierer mye fra år til år. En periode på 30 år gir et mer stabilt bilde av mønstre og variasjon.

3Hvilke deler består klimasystemet av?

Atmosfæren, havet, landområdene, snø og is (kryosfæren) og biosfæren.

4Hvor skjer været i atmosfæren?

I troposfæren, det nederste laget av atmosfæren.

5Hva er drivkraften bak de fleste vær- og klimaprosesser på jorda?

Energien fra sola.

6Hvorfor er det varmere ved ekvator enn ved polene?

Ved ekvator treffer solstrålene mer direkte, slik at mer energi treffer hver kvadratmeter. Ved polene kommer solstrålene skrått inn og energien fordeles over større areal.

7Hvorfor har vi årstider?

Fordi jordaksen er skråstilt. Det gjør at solhøyde og daglengde varierer gjennom året.

8Hva skjer ved vårjevndøgn?

Dag og natt er omtrent like lange. På nordlige halvkule skjer det rundt 20.–21. mars.

9Hva skjer ved høstjevndøgn?

Dag og natt er omtrent like lange. På nordlige halvkule skjer det rundt 22.–23. september.

10Hva er sommersolverv?

Årets lengste dag på nordlige halvkule, rundt 20.–22. juni.

11Hva er vintersolverv?

Årets korteste dag på nordlige halvkule, rundt 21.–22. desember.

12Hva mener vi med jordas energibalanse?

Balansen mellom energien jorda mottar fra sola og energien jorda sender ut igjen som varmestråling.

13Hva skjer med temperaturen dersom jorda mottar mer energi enn den sender ut?

Jordas gjennomsnittstemperatur øker.

14Hva er kortbølget stråling?

Stråling fra sola, hovedsakelig synlig lys.

15Hva er langbølget stråling?

Varmestråling (infrarødt lys) som jorda sender ut etter å ha blitt varmet opp.

16Hvordan fungerer drivhuseffekten?

Drivhusgasser absorberer langbølget varmestråling fra jorda og sender stråling videre i flere retninger, blant annet tilbake mot jordoverflata.

17Nevn tre viktige drivhusgasser.

Vanndamp, karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄).

18Hvorfor er naturlig drivhuseffekt viktig?

Den holder på noe av varmen fra jorda og gjør temperaturen levelig. Uten naturlig drivhuseffekt ville jorda vært langt kaldere.

19Hvorfor gir mer CO₂ i atmosfæren global oppvarming?

Mer CO₂ gjør at mer langbølget varmestråling absorberes i atmosfæren, slik at drivhuseffekten forsterkes.

20Hva er albedo?

Hvor stor del av solstrålingen en overflate reflekterer.

21Hvorfor kan smelting av havis forsterke oppvarmingen?

Lys is erstattes av mørkere hav som absorberer mer solenergi. Det senker albedo og gir mer oppvarming.

22Hva skjer med luft som varmes opp?

Når luft varmes opp, utvider den seg, får lavere tetthet og kan stige dersom lufta rundt er kaldere.

23Hvordan dannes lavtrykk ved bakken?

Når luft varmes opp og stiger, blir det mindre luftmasse ved bakken. Det gir lavere lufttrykk.

24Hvordan dannes høytrykk ved bakken?

Når kald luft synker og samles ved bakken, blir det mer luftmasse der. Det gir høyere lufttrykk.

25Hva er vind?

Luft i bevegelse. Ved bakken strømmer luft i hovedsak fra områder med høytrykk mot områder med lavtrykk.

26Hva er corioliseffekten?

Jordrotasjonens avbøying av bevegelser som vind og havstrømmer.

27Hvordan bøyes vind på nordlige halvkule?

Mot høyre i bevegelsesretningen på nordlige halvkule.

28Hvordan beveger vinden seg rundt lavtrykk på nordlige halvkule?

Mot klokka og inn mot lavtrykket.

29Hvordan beveger vinden seg rundt høytrykk på nordlige halvkule?

Med klokka og ut fra høytrykket.

30Hvorfor oppstår pålandsvind om dagen?

Land varmes raskere opp enn hav. Luft stiger over land, trykket blir lavere der, og luft strømmer inn fra havet.

31Hvorfor oppstår fralandsvind om natta?

Land avkjøles raskere enn hav. Det blir relativt høyere trykk over land, og luft strømmer ut mot sjøen.

32Hva må skje med fuktig luft for at nedbør skal dannes?

Lufta må stige og avkjøles, slik at vanndamp kondenserer til skydråper.

33Hva er kondensasjon?

Når vanndamp går over til flytende vann.

34Hva er kondensasjonskjerner?

Små partikler i lufta, for eksempel støv eller havsalt, som vanndamp kan kondensere på når skyer dannes.

35Hva avgjør om nedbør faller som regn eller snø?

Temperaturen ved bakken og i luftlaget ned mot bakken.

36Hva er konvektiv nedbør?

Nedbør som dannes når sola varmer bakken, luft stiger raskt og avkjøles. Vanlig som sommerbyger, ofte med kraftig regn.

37Hva er orografisk nedbør?

Nedbør som dannes når fuktig luft presses opp over fjell, avkjøles og kondenserer.

38Hvorfor får Vestlandet ofte mye nedbør?

Fuktig luft fra havet presses opp av fjellene, avkjøles og gir orografisk nedbør.

39Hva er regnskygge?

Et tørrere område på lesiden av fjell fordi lufta har mistet mye fuktighet på losiden.

40Hva er fønvind?

Varm og tørr vind på lesiden av fjell. Lufta har ofte mistet fuktighet på losiden og varmes opp når den synker på lesiden.

41Hva er frontnedbør?

Nedbør som oppstår når varme og kalde luftmasser møtes, slik at varm luft løftes og avkjøles.

42Hva skjer ved en kaldfront?

Kald luft presser varm luft raskt opp. Det gir ofte kraftig, men kortvarig nedbør og kan gi byger.

43Hva skjer ved en varmfront?

Varm luft glir opp over kaldere luft. Det gir ofte mer langvarig og jevn nedbør.

44Hva er en okklusjon?

Når en kaldfront tar igjen en varmfront, slik at varm luft løftes opp fra bakken.

45Hvorfor er frontnedbør vanlig i Norge?

Norge ligger nær polarfronten, der milde luftmasser fra sør ofte møter kaldere luftmasser fra nord.

46Hva driver den globale vindsirkulasjonen?

Ulik oppvarming mellom ekvator og polene, kombinert med jordrotasjon og trykkforskjeller.

47Hva er passatvindene?

Vinder som blåser fra øst mot vest mellom ekvator og omtrent 30° nord og sør.

48Hva er vestavindene?

Vinder mellom omtrent 30° og 60° breddegrad som blåser fra vest mot øst.

49Hva er polare østavinder?

Kalde vinder i polare områder som blåser fra øst mot vest mellom omtrent 60° og 90°.

50Hva er ITCZ?

Den intertropiske konvergenssonen: et lavtrykksbelte nær ekvator der passatvindene møtes, luft stiger og det ofte dannes kraftig nedbør.

51Hvorfor finnes mange ørkener rundt 30° nord og sør?

Her synker tørr luft i subtropiske høytrykksbelter. Synkende luft gir lite skyer og nedbør.

52Hvorfor tok seilskip ofte vestover med passatvindene og østover med vestavindene?

De utnyttet de store vindbeltene: passatvindene mot vest i tropene og vestavindene mot øst lenger nord.

53Hva er monsun?

Årstidsvind som skifter retning gjennom året, styrt av ulik oppvarming av land og hav.

54Hvorfor gir sommermonsunen mye regn i deler av Asia?

Land varmes sterkt opp, luft stiger over land, og fuktig luft trekkes inn fra havet.

55Hva driver havstrømmer?

Vind, jordrotasjon og forskjeller i vannets tetthet. Tettheten påvirkes særlig av temperatur og saltinnhold.

56Hva er forskjellen på overflatestrømmer og dypvannsstrømmer?

Overflatestrømmer drives særlig av vind, mens dypvannsstrømmer drives av tetthetsforskjeller knyttet til temperatur og saltinnhold.

57Hvordan påvirker Golfstrømmen klimaet i Norge?

Den transporterer varmt vann nordover og bidrar til mildere klima enn breddegraden alene skulle tilsi.

58Hva er Den nordatlantiske strømmen?

Forlengelsen av Golfstrømmen videre inn i Nord-Atlanteren og Norskehavet, viktig for klimaet i Norge.

59Hva er dypvannsdannelse?

Kaldt og salt havvann får høy tetthet og synker. Dette bidrar til å drive havsirkulasjonen.

60Hvordan kan global oppvarming svekke havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren?

Varmere hav og mer ferskvann fra issmelting kan redusere tettheten i overflatevannet og svekke nedsynkingen som driver havsirkulasjonen.

61Hva er oppvelling?

Når kaldt, næringsrikt dypvann strømmer opp mot overflaten, ofte langs kyster eller ved ekvator.

62Hvorfor gir oppvelling ofte godt fiske?

Næringsstoffer fra dypet gir mye plankton, som gir næring til fisk.

63Hva skjer ved El Niño i Stillehavet?

Vind- og havstrømmene endres slik at varmt vann flyttes østover mot Sør-Amerika, og oppvellingen svekkes.

64Hvordan kan El Niño påvirke fisket utenfor Peru?

Oppvellingen av kaldt, næringsrikt vann svekkes, planktonmengden minker og fisket blir ofte dårligere.

65Hvordan kan El Niño påvirke global temperatur?

Varmt havvann varmer opp lufta over, og varmen spres gjennom atmosfæren. Det kan øke global gjennomsnittstemperatur midlertidig.

66Hva er La Niña?

En kaldere tilstand i det tropiske Stillehavet der passatvindene og oppvellingen gjerne er sterkere enn normalt.

67Hvorfor kan små endringer i Stillehavet få globale konsekvenser?

Hav og atmosfære er koblet sammen. Endringer i temperatur og vind kan forplante seg gjennom globale sirkulasjonsmønstre.

68Hva menes med kystklima?

Klima med mye nedbør og små temperaturforskjeller gjennom året, fordi havet jevner ut temperaturen.

69Hva menes med innlandsklima?

Klima med større temperaturforskjeller mellom sommer og vinter og ofte mindre nedbør enn ved kysten.

70Hvorfor har Bergen og Røros ulikt klima?

Bergen påvirkes av havet og fuktige luftmasser fra vest, mens Røros ligger lenger inn i landet og har større temperaturforskjeller.

71Hvorfor kan steder på samme breddegrad ha ulikt klima?

Havstrømmer, avstand til havet, høyde over havet, vindretning, fjell og nedbørsmønstre kan gi store forskjeller.

72Hva er naturlige årsaker til klimaendringer?

Blant annet solaktivitet, Milanković-sykluser, vulkanutbrudd, asteroidenedslag og platedrift. El Niño og La Niña gir særlig naturlig klimavariasjon fra år til år.

73Hva er Milanković-sykluser?

Regelmessige endringer i jordas bane rundt sola, jordaksens helning og jordaksens retning. De påvirker hvor solinnstrålingen treffer sterkest.

74Hvorfor kan Milanković-sykluser bidra til istider?

De endrer fordelingen av solinnstråling. Kalde somre kan gjøre at snø og is ikke smelter bort, og isdekket vokser.

75Hvorfor kan store vulkanutbrudd gi midlertidig avkjøling?

Aske og svovelpartikler kan reflektere solstråling tilbake til verdensrommet.

76Hvorfor kan ikke Milanković-sykluser forklare den raske oppvarmingen nå?

De virker over svært lange tidsrom, mens dagens oppvarming skjer raskt og passer best med økte klimagassutslipp fra mennesker.

77Hva er hovedårsaken til den globale oppvarmingen i vår tid?

Økte utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet, særlig forbrenning av kull, olje og gass.

78Hva er karbonets kretsløp?

Karbonets bevegelse mellom atmosfæren, havet, levende organismer, jord, permafrost og berggrunn.

79Hva er et karbonlager?

Et sted der karbon er lagret, for eksempel hav, skog, jordsmonn, permafrost eller fossile brensler.

80Hvordan påvirker forbrenning av fossile brensler karbonkretsløpet?

Karbon som har vært lagret i jordskorpa i millioner av år, flyttes raskt til atmosfæren som CO₂.

81Hvordan påvirker avskoging klimaet?

Mindre skog tar opp mindre CO₂. I tillegg kan karbon slippes ut når skog brennes eller brytes ned.

82Hva er metan, og hvorfor er det viktig i klimasammenheng?

Metan (CH₄) er en kraftig klimagass. Den slippes blant annet ut fra husdyr, risdyrking, avfall og tinende permafrost.

83Hvordan kan forskere bruke iskjerner til å undersøke fortidens klima?

Isen inneholder luftbobler og kjemiske spor som kan gi informasjon om tidligere CO₂-innhold, temperatur og atmosfæreforhold.

84Hva er klimamodeller?

Datamodeller som bruker fysiske sammenhenger og måledata til å beregne mulige framtidige klimaendringer ved ulike utslippsbaner.

85Hva er en tilbakekobling i klimasystemet?

En prosess der en klimaendring enten forsterker eller demper seg selv.

86Gi et eksempel på positiv tilbakekobling.

Når is smelter, synker albedo. Mørkere hav absorberer mer energi, som gir mer oppvarming og mer issmelting.

87Gi et eksempel på negativ tilbakekobling.

Når jorda blir varmere, sender den ut mer varmestråling. Det kan dempe videre oppvarming.

88Hva er et vippepunkt?

En grense der en endring i klimasystemet kan bli selvforsterkende og vanskelig å reversere.

89Hvorfor er tining av permafrost viktig?

Permafrost lagrer mye organisk karbon. Når den tiner, kan organisk materiale brytes ned og slippe ut CO₂ og metan.

90Hvorfor stiger havnivået når klimaet blir varmere?

Havvann utvider seg når det varmes opp, og isbreer og innlandsis på land smelter og tilfører mer vann til havet.

91Hvorfor vil havnivåstigning ramme ulike områder forskjellig?

Landheving, kystform, bosetning, økonomi og infrastruktur varierer. Lavtliggende deltaer og øystater er særlig utsatt.

92Hva er havforsuring?

Når havet tar opp CO₂ fra atmosfæren og blir surere. Det kan skade organismer som bygger kalkskall og korallrev.

93Hvordan kan varmere hav påvirke fiskebestander?

Fisk kan flytte nordover eller dypere for å finne kaldere vann, og næringskjeder kan endres.

94Hva menes med ekstremvær?

Vær som er uvanlig kraftig eller kan gi fare for liv, helse og store skader, for eksempel ekstremnedbør, storm, hetebølge eller flom.

95Hvorfor kan varmere luft gi mer ekstremnedbør?

Varmere luft kan holde på mer vanndamp. Når lufta løftes og avkjøles, kan mer fuktighet gi kraftigere nedbør.

96Hvorfor kan klimaendringer gi både mer tørke og mer flom?

Høyere temperatur gir mer fordampning og tørke noen steder, mens mer fuktighet i lufta kan gi kraftigere nedbør andre steder.

97Hvorfor er Bangladesh sårbart for klimaendringer?

Landet er lavtliggende, tett befolket og utsatt for elveflom, havnivåstigning og tropiske stormer.

98Hvorfor er Norge også utsatt for klimaendringer?

Norge kan få mer ekstremnedbør, flom, skred, havnivåstigning, bretilbakegang og endringer i natur og økosystemer.

99Hva er klimatilpasning?

Tiltak som gjør samfunn og natur bedre forberedt på klimaendringer, for eksempel flomsikring, arealplanlegging og varslingssystemer.

100Hva er forskjellen på utslippskutt og klimatilpasning?

Utslippskutt reduserer årsaken til klimaendringene. Klimatilpasning handler om å håndtere virkningene.

101Hvorfor rammes fattige land ofte hardere av ekstremvær?

De har ofte svakere infrastruktur, mindre økonomiske ressurser og færre muligheter til å forebygge, varsle og reparere skader.

102Hvorfor kan rike lands forbruk gi utslipp i andre land?

Mange varer produseres i andre land. Utslippene skjer der produksjonen foregår, selv om varene kjøpes og brukes i rike land.

103Hva er samvariasjon mellom CO₂ og temperatur?

At CO₂-nivå og temperatur ofte endrer seg i samme retning over tid. Samvariasjon alene beviser ikke årsak, men passer med den fysiske mekanismen bak drivhuseffekten.

Fagstoff

Ressurser, næring, lokalisering og interessekonflikter

Hvordan naturgrunnlag, teknologi og lokalisering former næringslivet – og hvorfor bruk av ressurser og arealer kan skape konflikter.

1. Ressurser

En ressurs er noe vi kan bruke for å dekke behov eller skape verdi. Naturressurser deles etter hvor raskt de fornyes og om de kan brukes på nytt.

Fornybare Kretsløpsressurser: fornyes kontinuerlig. Vann, vind, sol, hav

Fornybare Betinget fornybare: fornyes bare dersom de ikke overutnyttes. Jord, skog, fisk

Ikke-fornybare Gjenvinnbare: kan brukes på nytt etter bearbeiding. Metaller, for eksempel aluminium og jern

Ikke-fornybare Ikke-gjenvinnbare: brukes opp. Olje, gass, kull

Bærekraftig ressursbruk betyr at ressursene brukes slik at også framtidige generasjoner har mulighet til å dekke sine behov.

2. Næringsstruktur

Næring	Hva gjør den?	Eksempler
Primær	Utnytter naturen direkte	Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst
Sekundær	Bearbeider råvarer	Industri, håndverk, bygg, bergverk, olje og gass
Tertiær	Produserer tjenester	Handel, transport, helse, skole, bank
Kvartær	Kunnskaps- og informasjonstjenester	Forskning, teknologi, data

I Norge har sysselsettingen flyttet seg kraftig fra primærnæringene til tjenestenæringene. Samtidig har mekanisering, teknologi og spesialisering gjort at jordbruk, skogbruk, fiske og industri kan produsere mye med færre ansatte.

Næring og bosetting henger sammen: jordbruk gir spredt bosetting, industri kan skape industristeder, mens tjeneste- og kunnskapsarbeidsplasser i stor grad samles i byer og tettsteder.

3. Lokalisering – hvorfor ligger bedriften akkurat der?

En lokaliseringsfaktor er et forhold som påvirker hvor en bedrift eller næring etablerer seg.

RåvarerNærhet til ressursen reduserer transportbehov.

EnergiKraftkrevende industri trenger mye og rimelig strøm.

MarkedNoen bedrifter må ligge nær kundene.

TransportHavn, vei, jernbane og flyplass påvirker kostnader.

ArbeidskraftPris og tilgang på ansatte kan være avgjørende.

KompetanseKunnskapsbedrifter søker fagmiljøer og ekspertise.

StabilitetPolitiske forhold og forutsigbare rammer betyr mye.

Tomt og naturPlass, terreng og naturforhold kan begrense eller trekke.

Kraftkrevende industri på Vestlandet

Aluminiumsverk i blant annet Sunndalsøra og Årdal ble lagt nær store vannkraftressurser. Fjordene ga samtidig havn for import av råstoff og eksport av ferdig metall. Fjell, mye nedbør og store høydeforskjeller gjorde områdene godt egnet til vannkraft.

Bratte fjell + mye nedbør→ stor vannkraftproduksjon→ rimelig elektrisitet→ aluminiumindustri→ arbeidsplasser og industristed

Råstoffet til aluminium finnes ikke lokalt. Bauksitt/alumina fraktes over store avstander. Dermed er lokaliseringen et godt eksempel på at energi kan være viktigere enn råvaren.

4. Globalisering

Globalisering er økende samhandling, integrasjon og gjensidig avhengighet mellom mennesker, bedrifter og stater.

Billigere transport, containerfrakt, fly og digital kommunikasjon har redusert betydningen av avstand og statsgrenser. Produksjonen av én vare kan derfor være fordelt mellom mange land.

Råvare→foredling→produksjon→transport→marked

Bedrifter kan legge ulike deler av produksjonen der råvarer, arbeidskraft, energi, kompetanse eller marked gir størst fordel.

Globalisering gjør det viktig å se hele verdikjeden: et produkt kan gi arbeidsplasser og verdiskaping ett sted, men naturinngrep, utslipp eller dårlige arbeidsforhold et annet sted.

5. Jordbruk og skogbruk i Norge

Jordbruk

Klima, vekstsesong, jordsmonn og terreng bestemmer hvor jordbruk er mulig og hva som kan dyrkes.

Område	Typisk produksjon
Jæren	Husdyr og grønnsaker
Østlandet og Trøndelag	Korn og grønnsaker
Daler, fjell- og fjordområder	Husdyr, frukt og bær

Norsk jordbruk er blitt mer effektivt og spesialisert: færre bønder driver større bruk med mer maskiner og teknologi.

Skogbruk

Skogbruk er en råvareorientert næring. Sagbruk og treindustri ligger derfor ofte nær store skogressurser og gode transportårer. Produksjonen er blitt mer mekanisert, og antall ansatte har gått ned.

Skogen er både råvare, karbonlager, leveområde og friluftsområde. Derfor kan økonomiske interesser komme i konflikt med naturvern og friluftsliv.

6. Fiskeri og havbruk

Norge har en lang kyst og store havområder. Møtet mellom varme og kalde havstrømmer gir gode forhold for plankton og fisk, særlig i Norskehavet og Barentshavet.

Fiskerinæringen er kraftig modernisert. Færre fiskere og større, mer effektive båter kan hente opp store fangster. For å hindre overfiske reguleres fisket med blant annet kvoter.

Havbruk, særlig lakseoppdrett, har blitt en stor eksportnæring. Produksjonen gir arbeidsplasser langs kysten, men kan skape problemer med blant annet lakselus, rømming, sykdom og utslipp av næringsstoffer.

Fisk er en betinget fornybar ressurs: bestandene kan fornyes, men bare dersom uttaket ikke blir større enn bestanden tåler.

7. Norges energiressurser

Vannkraft

Mye nedbør, fjell og store høydeforskjeller gir Norge svært gode forutsetninger. Magasiner gjør det mulig å lagre vann og regulere produksjonen.

Fordel: fornybar og regulerbar strøm.
Konflikt: vassdragsnatur, landskap, fisk og reindrift.

Vindkraft

Vindrike kyst- og fjellområder kan gi mye elektrisitet, men produksjonen varierer med vinden og krever kraftnett.

Fordel: fornybar energi.
Konflikt: store arealinngrep, landskap, fugl og reindrift.

Olje og gass

Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har gitt store eksportinntekter, arbeidsplasser og statlige inntekter.

Fordel: stor økonomisk verdi.
Konflikt: klimagassutslipp, naturfare og framtidig energipolitikk.

Hvorfor finnes olje og gass i norske havområder?

Et oljereservoar krever kildebergart, porøs reservoarbergart, petroleumsfelle og tett takbergart. Folding, forkastninger og saltstrukturer kan danne feller der olje og gass samles.

Energi skaper koblinger: vannkraft har påvirket industrilokalisering, olje og gass har påvirket norsk økonomi, og ny kraftutbygging skaper nye areal- og interessekonflikter.

8. Ressurs- og arealkonflikter

En ressurskonflikt oppstår når ulike aktører ønsker å bruke samme ressurs på ulike måter. En arealkonflikt oppstår når flere interesser konkurrerer om det samme området.

Alta–Kautokeino Vannkraftutbygging

Energiproduksjon sto mot naturvern og samiske interesser.

Fosen Vindkraft og reindrift

Vindkraftutbygging kom i konflikt med reindriftssamenes kulturutøvelse og arealbruk.

Lofoten / nordområdene Olje mot andre interesser

Petroleumsressurser kan stå mot fiskeri, natur, klima og reiseliv.

Nilen Vannkraft mot vannbruk

Etiopias kraftproduksjon påvirker interesser knyttet til vannforsyning og jordbruk nedstrøms.

Slik drøfter du en interessekonflikt

1. Hvilke parter finnes? 2. Hva ønsker hver part? 3. Hvilke fordeler og ulemper gir tiltaket? 4. Hvem får gevinsten – og hvem får kostnaden? 5. Finnes alternative løsninger? 6. Hvorfor er ikke disse nødvendigvis enkle å gjennomføre?

Poenget er ikke bare å finne «riktig» løsning, men å vise hvilke interesser som står mot hverandre og hvilke geografiske konsekvenser ulike valg får.

Sentrale sammenhenger

Du bør kunne	Kortversjon
Ressurstype	Skille mellom kretsløpsressurser, betinget fornybare, gjenvinnbare og ikke-gjenvinnbare ressurser.
Næringsstruktur	Primær → sekundær → tertiær/kvartær. Norge har gått fra mange i primærnæring til flest i tjenester.
Lokalisering	Råvarer, energi, marked, transport, arbeidskraft og kompetanse påvirker hvor bedrifter ligger.
Vestlandsindustri	Vannkraft + fjorder/havn → gode vilkår for kraftkrevende aluminiumindustri.
Globalisering	Transport og kommunikasjon gjør at råvarer, produksjon og marked kan ligge i ulike land.
Jordbruk	Klima, jordsmonn og terreng styrer hvor og hva vi kan produsere.
Fiskeri	Godt naturgrunnlag + teknologi gir høy produksjon; kvoter skal hindre overfiske.
Vannkraft	Mye nedbør og store høydeforskjeller gir stort norsk vannkraftpotensial.
Petroleum	Kildebergart + reservoarbergart + felle + takbergart må være til stede.
Interessekonflikt	Ulike aktører vil bruke samme ressurs eller areal på ulike måter.
Bærekraft	Økonomiske gevinster må vurderes sammen med natur, ressursgrunnlag og konsekvenser andre steder.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Begrepsliste

Ressurser, næring, lokalisering og interessekonflikter – begreper

33 sentrale begreper

Begrep	Forklaring
Allemannsretten	Retten til fri ferdsel og opphold i utmark og til blant annet å plukke bær og sopp, så lenge ferdselen skjer hensynsfullt.
Allmenningens tragedie	Situasjon der hver bruker har fordel av å ta mye fra en fellesressurs, mens kostnaden ved overutnyttelse fordeles på alle.
Areal	Et avgrenset område på land eller i vann som kan ha flere naturgitte, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier.
Arealbruk	Måten et område brukes eller forvaltes på, for eksempel til naturvern, jordbruk, reindrift, boliger, transport eller næringsvirksomhet.
Arealkonflikt	Uenighet mellom aktører om hvordan det samme arealet skal brukes, eller hvilke verdier og rettigheter som skal prioriteres.
Arbeidsintensiv næring	Næring der arbeidskraft utgjør en stor del av produksjonen og kostnadene, slik som mye klesproduksjon.
Automatisering	At maskiner, programvare eller roboter overtar arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker.
Avvirkning	Hogst og uttak av tømmer fra skogen.
Bæreevne / tålegrense	Grensen for hvor stor belastning et økosystem eller en ressurs kan tåle uten varig svekkelse.
Bærekraftig ressursbruk	Bruk som holder seg innenfor naturens grenser og samtidig tar hensyn til økonomiske og sosiale forhold, også for framtidige generasjoner.
Beaching	Demontering av utrangerte skip direkte på strender, ofte med store helse-, sikkerhets- og miljøproblemer.
Bedriftsøkonomisk hensyn	Vurdering av inntekter, kostnader, risiko og lønnsomhet for den enkelte bedriften eller eieren.
Betinget fornybar ressurs	Ressurs som kan fornyes, men bare dersom uttak, forurensning og arealbruk ikke ødelegger mengden eller kvaliteten, som jord, skog og fisk.
Bioenergi	Energi som frigjøres fra biomasse og brukes til varme, elektrisitet eller drivstoff.
Biomasse	Organisk materiale fra planter, dyr og avfall, for eksempel trevirke, halm, matavfall og husdyrgjødsel.
Dagbrudd	Gruve eller steinbrudd der en ressurs nær jordoverflata hentes ut i et åpent uttak.
Elektrifisering	Overgang fra direkte bruk av fossile brensler til elektrisitet, helst produsert fra fornybare energikilder.
Energimineral	Ressurs i berggrunnen som kan brukes til energi, blant annet kull, petroleum, uran og thorium.
Ensidig industristed	Sted der en stor del av arbeidsplassene og lokalsamfunnet er avhengig av én industribedrift eller bransje.
Ekspropriasjon	Når myndighetene gir rett til å overta eller bruke privat eiendom eller bruksrett mot erstatning fordi tiltaket anses samfunnsnyttig.
Fellesressurs	Ressurs som mange kan bruke, og som det er vanskelig å stenge enkeltbrukere ute fra, for eksempel fisk i havet.
Fiskekvote	Fastlagt mengde fisk en båt, gruppe eller stat har lov til å fange i en bestemt periode.
Flernasjonalt selskap	Selskap som eier eller kontrollerer virksomhet i flere land og kan fordele ledelse, forskning, produksjon og salg mellom dem.
Fornybar ressurs	Ressurs som fornyes raskt eller tilføres kontinuerlig i menneskelig tid, som sol, vind og rennende vann.
Fortetting / kompakt byutvikling	Byutvikling der flere boliger og funksjoner plasseres innenfor eksisterende byområde framfor å bygge utover.
Framkopling	Ringvirkning der en ny virksomhet gir grunnlag for bedrifter som foredler eller bruker produktet dens videre.
Fysisk ressursknapphet	Mangel som skyldes at selve mengden av en tilgjengelig ressurs er for liten eller blir brukt opp.
Geotermisk energi	Varme fra jordas indre som kan brukes direkte til oppvarming eller til å produsere elektrisitet.
Gjenvinning	Bearbeiding av avfall slik at materialene kan brukes som råstoff i nye produkter.
Gjenbruk	At et produkt eller en del brukes på nytt uten først å bli brutt ned til råmateriale.
Global fellesressurs	Fellesområde eller ressurs som angår hele verden, som atmosfæren, verdenshavene, Antarktis og verdensrommet.
Globalisering	Prosess der produksjon, handel, kapital, informasjon og mennesker knyttes tettere sammen på tvers av landegrenser.
Grå arealer	Arealer som allerede er sterkt endret av mennesker, som tak, parkeringsplasser, veikanter, nedlagte industriområder og grustak.
Grønne ressurser	Biologiske ressurser fra planter og dyr, der fotosyntesen er grunnlaget for produksjonen, som jordbruksvekster, skog og fisk.
Havbruk / oppdrett	Produksjon av fisk eller andre organismer i kontrollerte anlegg i sjø eller på land.
Hjørnesteinsbedrift	Bedrift som er så dominerende at arbeidsplasser, tjenester og bosetting på stedet i stor grad er avhengige av den.
Industriell treghet	At en bedrift blir liggende etter at den opprinnelige lokaliseringsfordelen er svekket, fordi kapital, anlegg, kompetanse og nettverk er bundet til stedet.
Infrastruktur	Grunnleggende anlegg og tjenester som gjør bosetting og virksomhet mulig, blant annet transport, energi, vann, kommunikasjon, skole og helse.
Interessekonflikt	Konflikt der aktører har ulike mål, verdier eller rettigheter knyttet til samme ressurs, areal eller beslutning.
Internasjonal arbeidsdeling	At ulike ledd i produksjonen legges til forskjellige land ut fra blant annet kostnader, kompetanse, råvarer, marked og politikk.
Ikke-fornybar ressurs	Ressurs som dannes så langsomt at tilgjengelig lager er begrenset i menneskelig tid, som petroleum, kull og mineraler.
Konsesjon	Offentlig tillatelse til å drive en regulert virksomhet eller gjennomføre et tiltak, for eksempel kraftutbygging eller gruvedrift.
Konsekvensutredning	Systematisk vurdering av mulige virkninger et planlagt tiltak kan få for natur, miljø og samfunn før beslutning tas.
Konsumenttjeneste	Tjeneste rettet direkte mot enkeltpersoner, som frisør, butikk, undervisning og helsehjelp.
Kretsløpsressurs	Ressurs som inngår i naturlige kretsløp og stadig tilføres på nytt, som vann, luft og hav.
Kulturlandskap	Landskap som er tydelig formet av menneskelig bruk, for eksempel jordbrukslandskap, tettsteder og industriområder.
Kunnskapsintensiv næring	Virksomhet der spesialisert kompetanse, forskning og teknologi er viktige innsatsfaktorer og lokaliseringsbehov.
Kvalitetsknapphet	Knapphet som oppstår fordi en ressurs finnes, men er forurenset, utarmet eller på annen måte for dårlig til ønsket bruk.
Kvartærnæring	Kunnskapsbaserte tjenester som forskning, teknologiutvikling, informasjonsbehandling og medier; ofte regnet som en del av tertiærsektoren.
Lagerressurs	Annet navn på en ikke-fornybar ressurs som finnes i et begrenset lager.
Lokalisering	Plasseringen av en virksomhet eller funksjon og forklaringen på hvorfor den ligger der.
Lokaliseringsfaktor	Forhold som påvirker valg av beliggenhet, som råvarer, energi, arbeidskraft, kompetanse, marked, transport, kapital og regler.
Malm	Bergart med så høyt innhold av et verdifullt mineral eller metall at det er økonomisk lønnsomt å utvinne.
Markedsorientert lokalisering	Lokalisering nær kunder eller forbrukere fordi tilgang til markedet er viktigere enn nærhet til råvaren.
Materiell infrastruktur	Fysiske anlegg som veier, jernbane, havner, kraftnett, vann- og avløpsnett og digital kommunikasjon.
Menneskelige ressurser	Arbeidskraft, kunnskap, ferdigheter, kreativitet og organisering som gjør det mulig å skape varer og tjenester.
Mineralressurs	Mineral eller bergart i jordskorpa som kan utnyttes til materialer eller metaller.
Nasjonalpark	Stort, sammenhengende naturområde med vern mot utbygging og motorferdsel, men vanligvis adgang til skånsomt friluftsliv, jakt og fiske.
Naturmangfoldloven	Lov som skal sikre arter, naturtyper, landskap og økologiske prosesser og krever at naturhensyn vurderes ved inngrep.
Naturlandskap	Landskap med få synlige spor etter menneskelig aktivitet, selv om nesten ingen områder er helt upåvirket.
Naturreservat	Streng verneform der bestemte arter, naturtyper eller områder beskyttes, ofte med sterke begrensninger på inngrep og ferdsel.
Naturressurs	Element eller egenskap i naturen som mennesker har nytte av og kan utnytte med tilgjengelig kunnskap, teknologi og økonomi.
Næring	Organisert virksomhet som produserer varer eller tjenester og gir inntekt og sysselsetting.
Næringsklynge	Geografisk samling av beslektede bedrifter, leverandører og kunnskapsmiljøer som kan dra nytte av hverandres kompetanse og nettverk.
Næringsstruktur	Fordelingen av sysselsatte eller virksomheter mellom ulike næringer i et land eller område.
Outsourcing	At en virksomhet setter bort oppgaver til en annen bedrift, ofte i et annet land.
Overfiske	Fangst som over tid er større enn fiskebestandens evne til å fornye seg.
Petroleum	Samlebetegnelse for råolje og naturgass.
Petroleumsfelle	Geologisk struktur der olje og gass samles i en porøs reservoarbergart under en tett takbergart.
Plan- og bygningsloven	Den sentrale loven for offentlig planlegging, arealformål, byggesaker og krav til blant annet konsekvensutredning.
Primærnæring	Næring som høster biologiske ressurser direkte, som jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.
Produsenttjeneste	Tjeneste som inngår i eller støtter annen produksjon, som planlegging, finans, IT, markedsføring og logistikk.
Produktets livsløp	Hele forløpet fra uttak av råvarer via produksjon, transport og bruk til gjenbruk, gjenvinning eller avfall.
Produktiv skog	Skog der vekstforhold, terreng og tilgjengelighet gjør det økonomisk mulig å drive skogbruk.
Produktivitet	Mengden varer eller tjenester som produseres per enhet arbeidskraft, tid, areal eller annen innsats.
Rammebetingelser	Ytre regler og vilkår for virksomhet, som skatt, subsidier, lønnsnivå, arbeidsmiljøkrav, miljøkrav og politisk stabilitet.
Rasjonalisering	Omlegging for å produsere mer effektivt, ofte ved større enheter, ny organisering, ny teknologi og færre arbeidstimer per produkt.
Raffineri	Anlegg som skiller og foredler råolje til blant annet gass, bensin, diesel og andre oljeprodukter.
Reguleringsplan	Juridisk bindende, detaljert plan for hvordan et avgrenset område kan brukes og bebygges.
Reindrift	Arealkrevende næring og kulturutøvelse basert på tamrein og sesongvise beite- og flytteområder; i Norge i hovedsak samisk.
Ressurs	Noe i omgivelsene eller hos mennesker som kan brukes til å dekke behov eller skape verdi.
Ressurskonflikt	Konflikt om tilgang til, kontroll over, fordeling av eller bruk av en ressurs.
Ressursknapphet	Situasjon der tilgangen på en brukbar ressurs er mindre enn behovet eller etterspørselen.
Råvareorientert lokalisering	Lokalisering nær ressursen fordi råvaren er stedbunden, tung, stor, lett bedervelig eller kostbar å transportere.
Ringvirkninger	Indirekte positive eller negative virkninger en etablering eller nedleggelse får for andre bedrifter, arbeidsplasser, tjenester, bosetting og kommuneøkonomi.
Samfunnsøkonomisk hensyn	Vurdering av samlede gevinster og kostnader for samfunnet, også virkninger som ikke inngår i bedriftens regnskap.
Sekundærnæring	Næring som utvinner eller bearbeider råvarer og bygger fysiske produkter og anlegg, blant annet industri, bergverk, petroleum, kraft, bygg og anlegg.
Selvforsyning	Andelen av et lands behov, ofte mat eller energi, som dekkes av egen produksjon.
Servicehierarki	Mønster der vanlige tjenester finnes mange steder og nær brukerne, mens sjeldne og spesialiserte tjenester krever større befolkningsgrunnlag og samles i større sentre.
Siida / sitje	Samisk fellesskap av reindriftsutøvere og familier som samarbeider om reinflokk, beite og flytting; sitje er sørsamisk form.
Sjeldne jordarter	Gruppe metaller med viktige egenskaper i blant annet magneter, elektronikk og fornybar energiteknologi.
Sjødeponi	Område i sjø eller fjord der gruveavfall legges på havbunnen.
Sosial infrastruktur	Tjenester og institusjoner som barnehager, skoler, helse- og sosialtilbud som gjør et samfunn og arbeidsmarked levedyktig.
Solenergi	Energi fra solstråling som kan brukes til varme eller omdannes til elektrisitet.
Strandsone	Området langs sjø og vassdrag der natur, ferdsel, friluftsliv og utbyggingsinteresser ofte møtes; langs sjøen gjelder normalt et byggeforbud i 100-metersbeltet.
Sysselsetting	Omfanget av personer eller arbeidskraft som er i inntektsgivende arbeid.
Teknologi	Redskaper, maskiner, systemer og kunnskap om hvordan de brukes til å løse oppgaver og utnytte ressurser.
Tertiærnæring	Næring som produserer tjenester, som handel, transport, skole, helse, bank og offentlig forvaltning.
Tilbakekopling	Ringvirkning der en virksomhet skaper etterspørsel etter lokale leverandører av innsatsvarer, utstyr, vedlikehold eller tjenester.
Tilvekst	Økningen i mengden skog eller en biologisk bestand over en periode.
Urfolk	Folk med historisk tilknytning til et område fra før dagens statsgrenser og styringsordninger, med rett til å bevare kultur, språk og tradisjonell bruk.
Vannkraft	Elektrisk energi produsert når vann i bevegelse driver en turbin og generator.
Verdikjede	Alle ledd fra ressursuttak via bearbeiding, transport og salg til bruk og avfallshåndtering.
Verdiskaping	Verdien som tilføres gjennom produksjon av varer og tjenester, omtrent verdien av produksjonen minus kjøpte innsatsvarer og tjenester.
Vindkraft	Elektrisk energi produsert når vindens bevegelsesenergi driver turbiner og generatorer.
Vern	Juridisk beskyttelse av natur, landskap eller kulturminner mot bestemte inngrep og bruksmåter.
Økonomisk sone	Havområde inntil 200 nautiske mil fra kysten der kyststaten har rett til å forvalte naturressursene i havet og under havbunnen.

Test deg selv

Ressurser, næring, lokalisering og interessekonflikter – Test deg selv

Finn en feil

Klikk på begrepet eller eksempelet som ikke passer sammen med de to andre.

Fagbegreper

Velg et begrep og deretter forklaringen som passer. Riktig kobling låses på brettet.

Begreper

Forklaringer

Jeopardy – ressurser, næring, lokalisering og interessekonflikter

Sett opp Jeopardy

Antall lag:

Timer:

Kategorier

Ressurser og bærekraft

Næringer og endring

Lokalisering

Norske ressursnæringer

Arealbruk og lover

Konflikter og makt

Kontrollspørsmål

Fagstoff

Demografi

Demografi er læren om befolkning: hvor mange vi er, hvor vi bor, hvordan befolkningen er sammensatt, og hvorfor den endrer seg.

1. Befolkning: størrelse, tetthet og endring

En befolkning kan beskrives med folketall, geografisk fordeling, alder og kjønn. Befolkningstetthet er antall innbyggere per km².

Endring	Virkning på folketallet
Fødte	+
Døde	−
Innflytting / innvandring	+
Utflytting / utvandring	−

Befolkningsendring = fødte − døde + innflyttere − utflyttere

Naturlig tilvekst = fødte − døde. Nettoflytting = innflyttere − utflyttere.

Absolutte tall viser antall personer. Relative tall viser endringen i forhold til folketallet, for eksempel prosent eller per 1000 innbyggere.

2. Fødsler, fruktbarhet og dødelighet

Begrep	Betydning
Fødselsrate	Antall levendefødte per 1000 innbyggere per år.
Dødsrate	Antall døde per 1000 innbyggere per år.
Samlet fruktbarhetstall (SFT)	Gjennomsnittlig antall barn per kvinne dersom dagens fruktbarhetsmønster varer.
Reproduksjonsnivå	Omtrent 2,1 barn per kvinne i samfunn med lav dødelighet, dersom vi ser bort fra migrasjon.

Hvorfor faller dødeligheten?

Bedre matforsyning, rent vann, hygiene, vaksiner, medisiner og helsetjenester gjør at flere overlever og lever lenger.

Hvorfor faller fruktbarheten?

Lavere barnedødelighet, utdanning, urbanisering, prevensjon, familieplanlegging, økonomisk trygghet og større handlingsrom for kvinner henger ofte sammen med færre og senere fødsler.

Viktig: Dødsraten påvirkes av aldersstrukturen. Et land med mange eldre kan ha relativt høy dødsrate selv om levekårene og helsetjenestene er gode.

3. Den demografiske overgangen

Modellen viser et vanlig mønster når samfunn går fra høye til lave fødsels- og dødsrater.

Fase 1 Høy fødselsrate Høy dødsrate Liten vekst

Før moderne helse- og matsikkerhet. Ingen hele land regnes vanligvis som fase 1 i dag.

Fase 2 Fødselsraten er høy Dødsraten faller raskt Sterk vekst

Bedre ernæring, hygiene, vaksiner og helsetjenester reduserer særlig barnedødeligheten.

Fase 3 Fødselsraten faller Dødsraten er lav Veksten avtar

Flere barn overlever, og familieplanlegging, utdanning, urbanisering og prevensjon får større betydning.

Fase 4 Lav fødselsrate Lav dødsrate Liten naturlig vekst

Folketallet er ofte relativt stabilt. Migrasjon kan være viktig for den totale veksten.

Fase 5 Svært lav fødselsrate Dødsraten kan bli høyere Mulig nedgang

Få barn og høy levealder gir en aldrende befolkning og kan gi negativ naturlig tilvekst.

Hovedpoenget: Dødsraten faller vanligvis først. Fødselsraten faller senere. Mellom disse to endringene får vi sterk befolkningsvekst.

Modellen er en forenkling. Land følger ikke nødvendigvis nøyaktig samme forløp, og migrasjon inngår ikke direkte i selve modellen.

4. Befolkningspyramider og aldersstruktur

En befolkningspyramide viser hvor stor del av befolkningen som finnes i ulike aldersgrupper, vanligvis med menn til venstre og kvinner til høyre.

Form	Hva den ofte viser
Progressiv	Bred base, mange barn og høy fruktbarhet. Vanlig ved rask vekst.
Stasjonær	Mer jevne aldersgrupper. Lav fødsels- og dødsrate.
Regressiv	Smal base og stor andel voksne/eldre. Lav fruktbarhet og aldring.

Ujevnheter kan vise babyboom, krig, epidemier eller migrasjon. Store ungdomskull kan gi videre vekst selv etter at fruktbarhetstallet har falt – befolkningsmomentum.

Aldersstrukturen sier mye om framtidig behov for skoler, arbeidskraft, boliger, pensjoner og helse- og omsorgstjenester.

5. Befolkningsutviklingen i Norge

Norge viser den demografiske overgangen tydelig. På 1800-tallet falt dødeligheten før fruktbarheten, og folketallet økte raskt.

1815–1865Folketallet omtrent doblet seg: fra ca. 885 000 til 1,70 millioner.

1800-talletBedre matforsyning, jordbruk, fiske, jordmødre og vaksiner reduserte dødeligheten.

SenereFruktbarheten falt, levealderen steg og utvandring til Amerika påvirket veksten.

I dagLav fruktbarhet og høy levealder gir en større andel eldre. Innvandring påvirker folketallet betydelig.

Eldrebølgen: Når store årskull blir gamle samtidig som få barn fødes, øker andelen eldre. Det gir færre yrkesaktive i forhold til antallet som trenger pensjon og omsorg.

Befolkningsframskrivinger bygger særlig på antakelser om framtidig fruktbarhet, levealder og migrasjon.

6. Migrasjon

Migrasjon er relativt varig flytting fra ett område til et annet. Den kan skje innenfor et land eller over landegrenser.

Dyttfaktorer

Forhold som gjør det vanskelig å bli: krig, konflikt, arbeidsledighet, fattigdom, forfølgelse, naturfare eller sviktende livsgrunnlag.

Trekkfaktorer

Forhold som gjør et sted attraktivt: arbeid, utdanning, trygghet, familie, høyere lønn og bedre tjenester.

Begrep	Betydning
Intern migrasjon	Flytting innenfor samme land.
Internasjonal migrasjon	Flytting over en statsgrense.
Immigrasjon / innvandring	Flytting inn i et land.
Emigrasjon / utvandring	Flytting ut av et land.
Arbeidsmigrasjon	Flytting hovedsakelig for å arbeide.
Familieinnvandring	Flytting for å leve sammen med nær familie.
Flyktning	Person med behov for beskyttelse utenfor hjemlandet.
Asylsøker	Person som ber et annet land om beskyttelse og venter på avgjørelse.
Internt fordreven	Person på flukt som ikke har krysset en statsgrense.

Migrasjonsnettverk kan gjøre senere flytting lettere. Migranter kan også sende remitteringer – penger til familie eller lokalsamfunn i landet de flyttet fra.

Aktuelle mønstre: arbeidsmigrasjon til Europa, flyktninger fra krig, og migrasjon i områder der tørke, konflikt og fattigdom virker sammen, som i Sahel.

7. Urbanisering og sentralisering

Urbanisering betyr at en økende andel av befolkningen bor i byer og tettsteder.

Sentralisering betyr at befolkning, arbeidsplasser og tjenester samles i færre og større sentre. Begrepene overlapper, men er ikke det samme.

Hvorfor flytter folk mot byene?

Arbeid, utdanning, transport, helse, kultur og større arbeidsmarkeder trekker særlig unge voksne.

Hva skjer med områdene folk flytter fra?

Utflytting av unge kan gi færre fødsler, høyere gjennomsnittsalder og svakere grunnlag for skoler, butikker og andre tjenester.

I Norge: Intern flytting går i stor grad mot byer, tettsteder og kommuner nær større arbeidsmarkeder. Vekstområdene får samtidig større behov for boliger, transport og tjenester.

8. Levekår og demografi

Levekår og demografi påvirker hverandre. Helse, utdanning og økonomisk trygghet påvirker fødsler, dødelighet og migrasjon, mens aldersstruktur og befolkningsvekst påvirker behovet for tjenester og arbeidskraft.

Mål	Hva det sier noe om
Forventet levealder	Dødeligheten gjennom hele livsløpet.
Spedbarnsdødelighet	Ernæring, hygiene, mødrehelse og helsetjenester.
BNP per innbygger	Gjennomsnittlig økonomisk produksjon/inntekt, men ikke fordelingen.
HDI	Levealder, utdanning og inntekt samlet i én indeks.
Gini-koeffisient	Økonomisk ulikhet.

Land med høyere levekår har ofte lavere fruktbarhet og høyere levealder, men gjennomsnittstall skjuler store forskjeller innad i land og byer.

Kart over befolkningstetthet, levealder, fruktbarhet, inntekt eller utdanning kan vise tydelige geografiske mønstre – men sammenheng er ikke automatisk det samme som årsak.

9. Befolkning, ressurser og utvikling

Flere mennesker øker samlet behov for mat, vann, boliger, energi og tjenester. Miljøbelastningen bestemmes likevel også av forbruk per person, teknologi og fordeling.

Perspektiv	Kjerneidé
Malthus	Befolkningen kan vokse raskere enn matproduksjonen og møte ressursgrenser.
Marx / nymarxistisk perspektiv	Problemet handler i stor grad om fordeling av ressurser, makt og økonomiske strukturer.
Boserup	Befolkningspress kan utløse innovasjon og mer effektiv ressursbruk.
Moderniseringsteori	Utdanning, teknologi, institusjoner og økonomisk omstilling kan drive utvikling.
Avhengighetsteori	Kolonihistorie, handel og globale maktforhold kan holde land i avhengige posisjoner.

Ingen av perspektivene forklarer alt alene. Befolkningsutvikling må ses sammen med teknologi, levekår, ressursbruk, politikk og globale forbindelser.

Sentrale sammenhenger

Du bør kunne	Kortversjon
Befolkningsendring	Fødte − døde + innflyttere − utflyttere.
Naturlig tilvekst	Fødte minus døde. Migrasjon kommer i tillegg når total vekst skal beregnes.
Fase 2	Dødsraten faller mens fødselsraten er høy → sterk vekst.
Fase 3	Fødselsraten faller → veksten bremser.
Reproduksjonsnivå	Omtrent 2,1 barn per kvinne i samfunn med lav dødelighet, uten migrasjon.
Befolkningspyramide	Bred base = mange unge; smal base = få barnekull og ofte aldring.
Befolkningsmomentum	Store ungdomskull kan gi videre vekst selv om fruktbarheten har falt.
Eldrebølge	Lav fruktbarhet + høy levealder → større andel eldre.
Migrasjon	Dyttfaktorer skyver mennesker ut; trekkfaktorer trekker dem mot et annet sted.
Urbanisering	En større andel av befolkningen bor i byer.
Sentralisering	Befolkning og funksjoner samles i færre og større sentre.
Levekår og fruktbarhet	Bedre helse, utdanning og trygghet henger ofte sammen med lavere fruktbarhet.
Norge	Dødeligheten falt først, deretter fruktbarheten. I dag betyr aldring og migrasjon mye for utviklingen.

Kilder: Terra Nova (nyeste utgave), Geografi (nyeste utgave), NDLA, Store norske leksikon (SNL) og Wikipedia.

Interaktiv modell

Den demografiske overgangen

Rater: per 1000 innbyggere per år
Befolkning: relativ indeks, fase 1 = 100

Fase 1 av 5

Fødselsrate–per 1000

Dødsrate–per 1000

Naturlig vekst–per 1000

Befolkning–indeks

Før overgangen

Fødsels- og dødsratene er begge høye. Epidemier, dårlig ernæring og høy barnedødelighet gjør at folketallet vokser lite over tid.

Dødeligheten faller først

Bedre matforsyning, rent vann, hygiene, vaksiner og helsetjenester reduserer særlig dødeligheten blant barn. Fødselsraten er fortsatt høy, så veksten skyter fart.

Familiene får færre barn

Når flere barn overlever, og utdanning, urbanisering, prevensjon og kvinners handlingsrom øker, faller fødselsraten ofte. Befolkningsveksten bremser.

Ny balanse

Både fødsels- og dødsraten er lave. Den naturlige veksten er liten, men befolkningen kan fortsatt være stor etter veksten i fase 2 og 3.

Et mulig femte stadium

Hvis fødselsraten blir lavere enn dødsraten over tid, kan naturlig tilvekst bli negativ. Aldring og migrasjon får stor betydning. Fase 5 er en utvidelse av modellen, ikke et sikkert endepunkt for alle land.

Faglig grunnlag Our World in Data: Demographic transition UN DESA Population Division: Global Population Growth and Sustainable Development Kurvene og fasegrensene på denne siden er pedagogisk skjematiserte. Migrasjon er ikke med i vekstkurven.

Ingen nett – pyramidedata ikke tilgjengelig

Demografi

Befolkningspyramider

Velg land og år for å se alders- og kjønnsfordelingen. Menn vises til venstre og kvinner til høyre.

Land År

2026

Velg et land for å laste data.

MennKvinner

Data lastes ved behov og lagres lokalt i nettleseren. Datakilden for denne modulen er Population.io / World Data Lab. For en senere helt offline-versjon kan UN World Population Prospects 2024 bygges inn direkte.

Begrepsliste

Demografi – begreper

43 sentrale begreper

Begrep	Forklaring
Absolutte tall	Faktiske antall, for eksempel hvor mange mennesker befolkningen økte med, uten å sette tallet i forhold til folketallet.
Aldersavhengig fruktbarhetsrate	Antall levendefødte per 1000 kvinner i en bestemt aldersgruppe i løpet av et år.
Aldersstruktur	Hvordan en befolkning er fordelt mellom ulike aldersgrupper.
Aldrende befolkning	Befolkning der andelen eldre øker, vanligvis fordi fruktbarheten er lav og levealderen høy.
Arbeidsinnvandring	Innvandring der hovedformålet er å ta arbeid i mottakerlandet.
Arbeidsmigrant	Person som flytter til et annet område eller land for å arbeide.
Asyl	Beskyttelse og opphold som en stat gir en person som ikke trygt kan vende tilbake til hjemlandet.
Asylsøker	Person som ber et annet land om beskyttelse og venter på at søknaden skal avgjøres.
Avhengighetsteori	Utviklingsteori som forklarer fattigdom med historiske og globale maktforhold der fattige land gjøres avhengige av råvareeksport og rike land.
Avsenderland	Landet en migrant flytter fra.
Babyboom	Periode med uvanlig store fødselskull, særlig brukt om årene etter andre verdenskrig.
Barnedødelighet	Dødelighet blant barn, ofte målt som andelen eller antallet som dør før femårsalderen.
Befolkning	Alle menneskene som bor i et avgrenset område på et bestemt tidspunkt.
Befolkningseksplosjon	Uttrykk for svært rask befolkningsvekst; ble særlig brukt om den globale veksten på 1900-tallet.
Befolkningsframskriving	Beregning av framtidig folketall og struktur basert på antakelser om fruktbarhet, dødelighet og migrasjon.
Befolkningsmoment	At en ung aldersstruktur kan gi fortsatt vekst selv etter at fruktbarheten har falt, fordi mange kommer i fruktbar alder.
Befolkningsnedgang	At folketallet i et område minker over en periode.
Befolkningspolitikk	Tiltak myndighetene bruker for å påvirke fødsler, dødsfall, migrasjon eller befolkningsfordeling.
Befolkningspress	Situasjon der folketall og forbruk legger stort press på ressurser, arealer, arbeidsplasser eller tjenester.
Befolkningspyramide	Diagram som viser befolkningen fordelt etter alder og kjønn.
Befolkningsstruktur	Befolkningens sammensetning, særlig etter alder og kjønn.
Befolkningstetthet	Antall innbyggere per arealenhet, vanligvis per kvadratkilometer.
Befolkningstilvekst	Samlet endring i folketallet: naturlig tilvekst pluss nettoflytting.
Befolkningsvekstrate	Befolkningstilveksten uttrykt i forhold til folketallet, vanligvis i prosent per år.
BNP	Bruttonasjonalprodukt: verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode, vanligvis ett år.
BNP per innbygger	BNP delt på folketallet; et gjennomsnittsmål på økonomisk produksjon som ikke viser hvordan inntektene fordeles.
Boserups teori	Teori om at befolkningspress kan utløse innovasjon og mer intensiv og effektiv matproduksjon.
Bruttoflytting	Samlet antall innflyttinger og utflyttinger i et område i en periode.
Bærekraftig befolkningsutvikling	Utvikling som gir gode og rettferdige levekår uten at befolkning og forbruk overskrider naturens tålegrenser.
Demografi	Læren om befolkningens størrelse, sammensetning, geografiske fordeling og utvikling.
Den demografiske hovedformelen	Tilvekst = fødte − døde + innflyttere − utflyttere.
Den demografiske overgangen	Modell som viser hvordan fødsels- og dødsrater ofte går fra høye til lave nivåer når samfunn utvikles.
Desentralisering	At befolkning, arbeidsplasser eller tjenester fordeles mer utover og mindre konsentrert enn før.
Distriktspolitikk	Offentlige tiltak som skal støtte bosetting, arbeidsplasser og tjenester utenfor de mest sentrale områdene.
Dødsrate	Antall døde per 1000 innbyggere i løpet av ett år.
Dødstall	Det absolutte antallet personer som dør i et område i en bestemt periode.
Emigrant	Person sett fra landet eller området vedkommende flytter ut av; en utvandrer.
Ekstrem fattigdom	Å leve under en internasjonalt fastsatt inntektsgrense som skal uttrykke mangel på midler til helt grunnleggende behov.
Eksterne faktorer	Forhold utenfor et land som påvirker utviklingen, for eksempel kolonihistorie, verdenshandel og globale maktforhold.
Eldrebølge	Populært uttrykk for en sterk økning i antallet og andelen eldre i befolkningen.
EØS-innvandring	Flytting til Norge fra EU- og EØS-land gjennom reglene om fri bevegelighet for blant annet arbeidstakere.
Familieinnvandring	Innvandring for å bo sammen med eller etablere familie med en person som allerede bor i landet.
Flyktning	Person som er på flukt og, i juridisk forstand, har krav på beskyttelse fordi vedkommende risikerer forfølgelse eller alvorlig fare.
Flyktningkonvensjonen	FN-konvensjon som definerer hvem som er flyktning og slår fast sentrale rettigheter og prinsippet om beskyttelse mot retur til fare.
Flyktningleir	Midlertidig bosetting som gir mennesker på flukt grunnleggende beskyttelse og tjenester, men ofte begrensede rettigheter og muligheter.
Flyttemotiv	Det en person selv oppgir som grunn til å flytte, for eksempel arbeid, utdanning eller nærhet til familie.
Flytteårsak	Samfunnsmessig forhold som skaper eller påvirker flytting, for eksempel mangel på arbeid eller krig.
Forventet levealder	Hvor lenge en nyfødt i gjennomsnitt kan forventes å leve dersom dødelighetsmønsteret fortsetter.
Forsørgerbyrde	Forholdet mellom personer som vanligvis trenger forsørgelse, særlig barn og eldre, og befolkningen i arbeidsfør alder.
Frivillig migrasjon	Flytting der personen har et reelt valg, selv om økonomiske og sosiale forhold kan begrense valgmulighetene.
Fruktbarhet	Faktisk reproduksjon i en befolkning, uttrykt gjennom fødsler eller hvor mange barn kvinner får.
Fødselsoverskudd	At det blir født flere mennesker enn det dør i en periode.
Fødselsrate	Antall levendefødte per 1000 innbyggere i løpet av ett år.
Fødselstall	Det absolutte antallet levendefødte i et område i en bestemt periode.
Geografisk mobilitet	Omfanget av bostedsendringer i en befolkning, både innenfor og mellom områder.
Gini-koeffisient	Mål på økonomisk ulikhet fra 0 til 1, der 0 betyr helt lik fordeling og høyere verdi betyr større ulikhet.
Globalisering	At mennesker, varer, tjenester, kapital, informasjon og ideer beveger seg raskere og tettere over landegrenser.
HDI	Human Development Index: indeks som kombinerer inntekt, forventet levealder og forventet skolegang.
Humanitært grunnlag	Oppholdsgrunnlag som kan gis når sterke menneskelige hensyn eller farlige forhold gjør retur uforsvarlig, selv om personen ikke får flyktningstatus.
Høyinntektsland	Land som Verdensbanken plasserer i den høyeste inntektsgruppen ut fra nasjonalinntekt per innbygger.
Immigrant	Person sett fra landet eller området vedkommende flytter inn i; en innvandrer.
Industrialisering	Overgang til mer maskinell vareproduksjon, fabrikker og en økonomi der industri får større betydning.
Innvandrer	Person som har flyttet fra et land til et annet for å bosette seg i mottakerlandet.
Integrering	Prosess der innvandrere får reell mulighet til å delta i arbeid, utdanning, samfunnsliv og fellesskap, samtidig som rettigheter og plikter ivaretas.
Interne faktorer	Forhold innenfor et land som påvirker utviklingen, for eksempel institusjoner, politikk, utdanning, kultur og økonomisk struktur.
Intern migrasjon	Flytting innenfor grensene til ett land.
Internasjonal migrasjon	Flytting der en person krysser en landegrense og skifter bostedsland.
Internt fordreven	Person som er drevet på flukt, men fortsatt befinner seg i sitt eget land.
Irregulær migrasjon	Flytting eller opphold som skjer uten nødvendig tillatelse etter lovverket i landet.
Karbonavtrykk	Samlede klimagassutslipp som kan knyttes til en person, aktivitet, vare eller befolkning, ofte uttrykt i CO₂-ekvivalenter.
Kjedemigrasjon	Migrasjon som forsterkes når tidligere migranter hjelper familie eller andre fra samme område med informasjon, penger og nettverk.
Kjønnsbalanse	Forholdet mellom antallet eller andelen kvinner og menn i en befolkning.
Kjønnsselektiv abort	Abort valgt på grunnlag av fosterets kjønn, ofte som følge av diskriminerende preferanse for gutter.
Klimaflyktning	Uformelt begrep for person som flytter på grunn av klimaendringer eller klimarelaterte katastrofer; gir ikke automatisk flyktningstatus.
Konvensjonsflyktning	Person som oppfyller flyktningdefinisjonen i FNs flyktningkonvensjon.
Kvoteflyktning	Flyktning som overføres til et mottakerland gjennom et organisert gjenbosettingsprogram, vanligvis i samarbeid med UNHCR.
Lavinntektsland	Land som Verdensbanken plasserer i den laveste inntektsgruppen ut fra nasjonalinntekt per innbygger.
Levekår	Økonomiske og sosiale forhold mennesker lever under, blant annet inntekt, helse, utdanning, bolig, trygghet og rettigheter.
Malthusianisme	Teori om at folketallet har tendens til å vokse raskere enn matproduksjonen og derfor kan skape overbefolkning og nød.
Megaby	Byområde med mer enn ti millioner innbyggere.
Menneskelig utvikling	Utvikling forstått som større frihet, helse, kunnskap og reelle muligheter til å leve et liv man verdsetter.
Menneskesmugling	Organisert hjelp til ulovlig grensepassering eller opphold mot betaling; kan innebære stor fare og utnyttelse.
Migrasjon	Skifte av fast eller vanlig bosted, innenfor et land eller over landegrenser.
Migrasjonsrate	Antall innflyttinger eller utflyttinger per 1000 innbyggere i en periode.
Moderniseringsteori	Utviklingsteori som legger vekt på interne reformer, utdanning, teknologi, industrialisering og institusjoner som vei til velstand.
Mottakerland	Landet en migrant flytter til.
Naturlig tilvekst	Forskjellen mellom antall fødte og antall døde i en periode; kan også uttrykkes som fødselsrate minus dødsrate.
Netto migrasjon	Forskjellen mellom innvandring og utvandring over landegrenser.
Nettoflytting	Antall innflyttere minus antall utflyttere i et område og en periode.
Nettoinnvandring	At flere innvandrer til et land enn det utvandrer, eller selve differansen mellom tallene.
Nettoutvandring	At flere utvandrer fra et land enn det innvandrer, eller selve differansen mellom tallene.
Nomade	Person eller folkegruppe som flytter mellom områder og ikke har ett permanent bosted hele året.
Nullvekst	At folketallet er stabilt fordi samlet tilvekst er null, ikke at ingen blir født eller dør.
Nymalthusianisme	Nyere syn som framhever rask befolkningsvekst som en viktig årsak til ressurs- og miljøproblemer og ønsker å begrense veksten.
Nymarxisme	Syn som forklarer befolkningsproblemer hovedsakelig med fattigdom, ulikhet og samfunnets fordeling av ressurser og makt.
Nærområdepolitikk	Politikk som prioriterer å hjelpe flyktninger i eller nær områdene de har flyktet fra.
Oppholdstillatelse	Myndighetenes tillatelse til at en utlending kan bo i landet i en bestemt eller ubestemt periode.
Overbefolkning	Situasjon der folketall og ressursbruk vurderes som større enn områdets ressurser, teknologi og organisering kan bære på en forsvarlig måte.
Råvarebasert økonomi	Økonomi som er sterkt avhengig av å utvinne og eksportere lite bearbeidede naturressurser.
Regulær migrasjon	Migrasjon som skjer med nødvendige tillatelser og i samsvar med lovverket.
Relative tall	Tall satt i forhold til befolkningens størrelse, for eksempel prosent eller antall per 1000 innbyggere.
Remitteringer	Penger migranter sender til familie eller andre i hjemlandet.
Reproduksjonsnivå	Fruktbarhetsnivået som på lang sikt erstatter foreldregenerasjonen uten migrasjon; rundt 2,1 barn per kvinne i samfunn med lav dødelighet.
Samlet fruktbarhetstall (SFT)	Forventet antall barn en kvinne vil få dersom periodens aldersavhengige fruktbarhetsrater varer gjennom hennes fruktbare alder.
Sentralisering	At befolkning, arbeidsplasser eller tjenester blir samlet i færre og mer sentrale steder.
Skyvefaktor	Forhold som gjør at mennesker ønsker eller tvinges til å flytte fra et sted.
Slumområde	Tett bosatt byområde med utrygge boliger og mangelfull tilgang til rent vann, sanitærtjenester eller andre grunnleggende tilbud.
Spedbarnsdødelighet	Antall barn som dør før ettårsdagen per 1000 levendefødte.
Tettsted	Sammenhengende bebygd område som oppfyller statistiske krav til antall innbyggere og avstand mellom husene.
Teknologioptimisme	Tro på at menneskelig kunnskap og teknologi kan løse ressurs-, mat- og miljøproblemer.
Total tilvekst	Samlet befolkningsendring når både naturlig tilvekst og nettoflytting tas med.
Trekkfaktor	Forhold som gjør et sted attraktivt for innflytting, for eksempel arbeid, trygghet, utdanning eller familie.
Tvangsmigrasjon	Flytting der mennesker drives bort eller ikke har et reelt valg, for eksempel på grunn av krig, forfølgelse eller katastrofer.
Underbefolkning	Situasjon der et område vurderes å ha for få innbyggere eller for lite arbeidskraft til å utnytte ressurser og opprettholde tjenester.
Urbanisering	At en økende andel av befolkningen bor i byer og tettbygde områder.
Utvikling	Langsiktig endring i økonomi, levekår, frihet, institusjoner og samfunnets muligheter.
Utviklingsteori	Systematisk forklaring på hvorfor land har ulike levekår og hvordan økonomisk og menneskelig utvikling kan skje.
Utvandrer	Person som flytter ut av et land for å bosette seg i et annet.
Vertland	Land eller samfunn som mottar migranter eller flyktninger.

Test deg selv

Demografi – Test deg selv

Finn en feil

Klikk på begrepet eller eksempelet som ikke passer sammen med de to andre.

Fagbegreper

Velg et begrep og deretter forklaringen som passer. Riktig kobling låses på brettet.

Begreper

Forklaringer

Jeopardy – demografi

Sett opp Jeopardy

Antall lag:

Timer:

Kategorier

Tall og modeller

Fruktbarhet og dødelighet

Struktur og Norge

Levekår og utvikling

Migrasjon

Byer og flukt

Kontrollspørsmål

Verdens land

Land ↕	Hovedstad ↕	Folketall ↕
Afghanistan	Kabul	45 047 069	652 230 km²	Noshaq · 7 492 m	Hamun-sjøene	Helmand
Albania	Tirana	2 751 025	28 748 km²	Korab · 2 764 m	Shkodërsjøen	Drin
Algerie	Alger	48 028 334	2 381 741 km²	Tahat · 2 908 m	Chott Melrhir	Chelif
Andorra	Andorra la Vella	83 753	468 km²	Coma Pedrosa · 2 942 m	Estany de Juclà	Gran Valira
Angola	Luanda	40 215 179	1 246 700 km²	Morro de Môco · 2 620 m	Dilolosjøen	Cuanza
Antigua og Barbuda	Saint John's	94 626	442 km²	Boggy Peak · 402 m	Potworks Reservoir	—
Argentina	Buenos Aires	46 003 734	2 780 400 km²	Aconcagua · 6 961 m	Lago Buenos Aires	Paraná
Armenia	Jerevan	2 930 915	29 743 km²	Aragats · 4 090 m	Sevansjøen	Aras
Aserbajdsjan	Baku	10 454 855	86 600 km²	Bazardüzü · 4 466 m	Kaspiske hav	Kura
Australia	Canberra	27 227 096	7 692 024 km²	Kosciuszko · 2 228 m	Kati Thanda–Eyre	Murray
Bahamas	Nassau	404 628	13 943 km²	Mount Alvernia · 63 m	Lake Killarney	—
Bahrain	Manama	1 675 572	765 km²	Jabal ad Dukhan · 134 m	—	—
Bangladesh	Dhaka	177 818 044	147 570 km²	Saka Haphong · ca. 1 050 m	Kaptai Lake	Brahmaputra/Jamuna
Barbados	Bridgetown	282 724	430 km²	Mount Hillaby · 340 m	—	—
Belarus	Minsk	8 937 018	207 600 km²	Dzyarzhynskaya Hara · 345 m	Naratsj	Dnepr
Belgia	Brussel	11 774 642	30 528 km²	Signal de Botrange · 694 m	Eau d’Heure	Maas
Belize	Belmopan	428 644	22 966 km²	Doyle’s Delight · 1 124 m	New River Lagoon	Belize River
Benin	Porto-Novo (hovedstad) / Cotonou (regjeringssete)	15 170 419	112 622 km²	Mont Sokbaro · 658 m	Nokouésjøen	Ouémé
Bhutan	Thimpu	802 214	38 394 km²	Gangkhar Puensum · 7 570 m	Thorthormi Tsho	Drangme Chhu
Bolivia	Sucre (konstitusjonell) / La Paz (regjeringssete)	12 749 291	1 098 581 km²	Sajama · 6 542 m	Titicaca	Mamoré
Bosnia-Hercegovina	Sarajevo	3 114 242	51 209 km²	Maglić · 2 386 m	Buško	Sava
Botswana	Gaborone	2 603 388	582 000 km²	Otse Hill · 1 494 m	Lake Ngami	Okavango
Brasil	Brasília	213 562 666	8 515 767 km²	Pico da Neblina · 2 995 m	Lagoa dos Patos	Amazonas
Brunei	Bandar Seri Begawan	469 775	5 765 km²	Bukit Pagon · 1 850 m	Tasek Merimbun	Belait
Bulgaria	Sofia	6 667 659	110 879 km²	Musala · 2 925 m	Burgassjøen	Donau
Burkina Faso	Ouagadougou	24 601 700	272 967 km²	Tenakourou · 747 m	Lake Bam	Mouhoun
Burundi	Gitega	14 729 157	27 834 km²	Mount Heha · 2 684 m	Tanganyikasjøen	Ruvubu
Canada	Ottawa	40 467 728	9 984 670 km²	Mount Logan · 5 959 m	Great Bear Lake	Mackenzie
Chile	Santiago	19 945 850	756 102 km²	Ojos del Salado · 6 893 m	General Carrera	Loa
Colombia	Bogotá	53 936 226	1 141 748 km²	Pico Cristóbal Colón · ca. 5 730 m	Totasjøen	Magdalena
Costa Rica	San José	5 174 789	51 100 km²	Chirripó · 3 821 m	Arenalsjøen	Reventazón
Cuba	Havanna	10 892 659	109 884 km²	Pico Turquino · 1 974 m	Laguna de Leche	Cauto
DR Kongo	Kinshasa	116 452 162	2 344 858 km²	Mount Stanley · 5 109 m	Tanganyikasjøen	Kongo
Danmark	København	6 002 640	43 094 km²	Møllehøj · 171 m	Arresø	Gudenå
De forente arabiske emirater	Abu Dhabi	11 574 682	83 600 km²	Jebel Jais · ca. 1 930 m	—	—
Den dominikanske republikk	Santo Domingo	11 609 500	48 671 km²	Pico Duarte · 3 101 m	Enriquillosjøen	Yaque del Norte
Den sentralafrikanske republikk	Bangui	5 698 984	622 984 km²	Mont Ngaoui · 1 410 m	—	Ubangi
Djibouti	Djibouti	1 199 459	23 200 km²	Mousa Ali · 2 021 m	Assalsjøen	—
Dominica	Roseau	65 511	751 km²	Morne Diablotins · 1 447 m	Boerisjøen	Layou
Ecuador	Quito	18 444 506	276 841 km²	Chimborazo · 6 263 m	San Pablo	Napo
Egypt	Kairo	120 101 175	1 002 450 km²	Mount Catherine · 2 629 m	Nassersjøen	Nilen
Ekvatorial-Guinea	Malabo	1 984 468	28 051 km²	Pico Basilé · 3 011 m	Lake Biao	Mbini
El Salvador	San Salvador	6 391 253	21 041 km²	Cerro El Pital · 2 730 m	Ilopangosjøen	Lempa
Elfenbenskysten	Yamoussoukro	33 494 346	322 463 km²	Mount Nimba · 1 752 m	Kossou	Bandama
Eritrea	Asmara	3 682 669	117 600 km²	Emba Soira · 3 018 m	Kulul	Barka
Estland	Tallinn	1 331 062	45 227 km²	Suur Munamägi · 318 m	Peipus	Võhandu
Eswatini	Mbabane (administrativ) / Lobamba (kongelig og lovgivende)	1 269 859	17 364 km²	Emlembe · 1 862 m	Maguga Reservoir	Great Usutu
Etiopia	Addis Abeba	138 902 185	1 104 300 km²	Ras Dashen · 4 550 m	Tanasjøen	Blånilen
Fiji	Suva	937 282	18 272 km²	Tomanivi · 1 324 m	Tagimoucia	Rewa
Filippinene	Manila	117 724 471	342 353 km²	Mount Apo · 2 954 m	Laguna de Bay	Cagayan
Finland	Helsinki	5 621 739	338 424 km²	Halti · 1 324 m	Saimaa	Kemijoki
Frankrike	Paris	66 746 401	640 679 km²	Mont Blanc · ca. 4 806 m	Genèvesjøen	Loire
Gabon	Libreville	2 647 399	267 668 km²	Mont Bengoué · 1 070 m	Onangué	Ogooué
Gambia	Banjul	2 884 079	11 295 km²	høyeste punkt · ca. 53 m	—	Gambia
Georgia	Tbilisi	3 804 642	69 700 km²	Shkhara · 5 193 m	Paravani	Kura
Ghana	Accra	35 697 557	238 533 km²	Afadja · 885 m	Voltasjøen	Volta
Grenada	St. George's	117 362	344 km²	Mount St. Catherine · 840 m	Grand Etang	—
Guatemala	Guatemala by	18 967 978	108 889 km²	Tajumulco · 4 220 m	Izabalsjøen	Motagua
Guinea	Conakry	15 441 993	245 857 km²	Mount Nimba · 1 752 m	—	Niger
Guinea-Bissau	Bissau	2 297 808	36 125 km²	høyeste punkt · ca. 300 m	—	Geba
Guyana	Georgetown	840 890	214 969 km²	Mount Roraima · 2 810 m	—	Essequibo
Haiti	Port-au-Prince	12 037 506	27 750 km²	Pic la Selle · 2 680 m	Étang Saumâtre	Artibonite
Hellas	Athen	9 897 115	131 990 km²	Olympen · 2 918 m	Trichonida	Aliakmon
Honduras	Tegucigalpa	11 184 760	112 492 km²	Cerro Las Minas · 2 870 m	Yojoasjøen	Patuca
India	New Delhi	1 476 625 576	3 287 590 km²	Kangchenjunga · 8 586 m	Vembanad	Ganges
Indonesia	Jakarta (Nusantara planlagt som politisk hovedstad fra 2028)	287 886 782	1 904 569 km²	Puncak Jaya · 4 884 m	Tobasjøen	Kapuas
Irak	Bagdad	48 007 437	438 317 km²	Cheekha Dar · 3 611 m	Tharthar	Eufrat
Iran	Teheran	93 168 497	1 648 195 km²	Damavand · 5 610 m	Urmiasjøen	Karun
Irland	Dublin	5 356 950	70 273 km²	Carrauntoohil · 1 038 m	Lough Corrib	Shannon
Island	Reykjavík	402 329	103 000 km²	Hvannadalshnúkur · 2 110 m	Þingvallavatn	Þjórsá
Israel	Jerusalem (erklært hovedstad; byens status er internasjonalt omstridt)	9 647 689	20 770 km²	Mount Meron · 1 208 m	Genesaretsjøen	Jordan
Italia	Roma	58 926 166	301 336 km²	Monte Bianco · ca. 4 806 m	Gardasjøen	Po
Jamaica	Kingston	2 833 403	10 991 km²	Blue Mountain Peak · 2 256 m	—	Rio Minho
Japan	Tokyo	122 427 731	377 930 km²	Fuji · 3 776 m	Biwasjøen	Shinano
Jemen	Sana'a	42 961 653	527 968 km²	Nabi Shu’ayb · 3 666 m	—	Wadi Hadramaut
Jordan	Amman	11 589 532	89 342 km²	Umm ad Dami · 1 854 m	Dødehavet	Jordan
Kambodsja	Phnom Penh	18 051 219	181 035 km²	Phnom Aural · 1 813 m	Tonlé Sap	Mekong
Kamerun	Yaoundé	30 640 817	475 442 km²	Mount Cameroon · 4 040 m	Tsjadsjøen	Sanaga
Kapp Verde	Praia	529 630	4 033 km²	Pico do Fogo · 2 829 m	—	—
Kasakhstan	Astana	21 083 626	2 724 900 km²	Khan Tengri · ca. 7 010 m	Kaspiske hav	Irtysj
Kenya	Nairobi	58 636 412	580 367 km²	Mount Kenya · 5 199 m	Turkanasjøen	Tana
Kina	Beijing	1 412 914 089	9 640 011 km²	Mount Everest · 8 849 m	Qinghaisjøen	Yangtze
Kirgisistan	Bisjkek	7 400 465	199 951 km²	Jengish Chokusu · 7 439 m	Issyk-Kul	Naryn
Kiribati	Sør-Tarawa	138 445	811 km²	Banaba · 81 m	—	—
Komorene	Moroni	899 010	1 862 km²	Karthala · 2 361 m	Lake Salé	—
Kongo-Brazzaville	Brazzaville	6 637 785	342 000 km²	Mont Nabemba · 1 020 m	Lake Télé	Kongo
Kosovo	Pristina	1 666 992	10 887 km²	Gjeravica · 2 656 m	Ujmani/Gazivoda	Hvite Drin
Kroatia	Zagreb	3 822 345	56 594 km²	Dinara · 1 831 m	Vranasjøen	Donau
Kuwait	Kuwait by	5 102 773	17 818 km²	Mutla Ridge · 306 m	—	—
Kypros	Nikosia	1 382 334	9 251 km²	Olympus · 1 952 m	Larnaca saltsjø	Pedieos
Laos	Vientiane	7 974 017	236 800 km²	Phou Bia · 2 819 m	Nam Ngum Reservoir	Mekong
Latvia	Riga	1 835 935	64 559 km²	Gaiziņkalns · 312 m	Lubāns	Daugava
Lesotho	Maseru	2 389 336	30 355 km²	Thabana Ntlenyana · 3 482 m	Katse	Senqu/Orange
Libanon	Beirut	5 897 467	10 452 km²	Qurnat as Sawda · 3 088 m	Qaraoun	Litani
Liberia	Monrovia	5 853 949	111 369 km²	Wuteve · 1 440 m	Lake Piso	Cavalla
Libya	Tripoli	7 539 851	1 759 540 km²	Bikku Bitti · 2 267 m	—	—
Liechtenstein	Vaduz	40 368	160 km²	Grauspitz · 2 599 m	Gampriner Seele	Rhinen
Litauen	Vilnius	2 797 338	65 300 km²	Aukštojas · 294 m	Drūkšiai	Nemunas
Luxemburg	Luxemburg	687 448	2 586 km²	Kneiff · 560 m	Upper Sûre	Mosel
Madagaskar	Antananarivo	33 522 052	587 041 km²	Maromokotro · 2 876 m	Alaotrasjøen	Mangoky
Malawi	Lilongwe	22 785 535	118 484 km²	Sapitwa · 3 002 m	Malawisjøen	Shire
Malaysia	Kuala Lumpur (hovedstad) / Putrajaya (administrativt sentrum)	36 385 115	330 803 km²	Kinabalu · 4 095 m	Kenyir	Rajang
Maldivene	Malé	531 517	300 km²	høyeste punkt · ca. 2,4 m	—	—
Mali	Bamako	25 932 275	1 240 192 km²	Hombori Tondo · 1 155 m	Débosjøen	Niger
Malta	Valletta	549 011	316 km²	Ta’ Dmejrek · 253 m	—	—
Marokko	Rabat	38 762 441	446 550 km²	Toubkal · 4 167 m	Bin el Ouidane	Draa
Marshalløyene	Majuro	35 075	181 km²	høyeste punkt · ca. 10 m	—	—
Mauritania	Nouakchott	5 461 319	1 030 700 km²	Kediet ej Jill · 915 m	R’Kiz	Senegal
Mauritius	Port Louis	1 265 059	2 040 km²	Petite Rivière Noire · 828 m	Mare aux Vacoas	Grand River South East
Mexico	Mexico by	132 997 658	1 964 375 km²	Pico de Orizaba · 5 636 m	Chapalasjøen	Rio Grande
Mikronesia	Palikir	114 183	702 km²	Nanlaud · 782 m	—	—
Moldova	Chișinău	2 961 253	33 846 km²	Bălănești · 430 m	Beleu	Dnister
Monaco	Monaco	38 087	2,02 km²	Chemin des Révoires · 161 m	—	—
Mongolia	Ulaanbaatar	3 556 798	1 564 110 km²	Khüiten · 4 374 m	Uvs Nuur	Orkhon
Montenegro	Podgorica	626 233	13 812 km²	Zla Kolata · 2 534 m	Skadarsjøen	Tara
Mosambik	Maputo	36 639 851	801 590 km²	Monte Binga · 2 436 m	Malawisjøen	Zambezi
Myanmar	Naypyidaw	55 184 819	676 578 km²	Hkakabo Razi · 5 881 m	Indawgyi	Irrawaddy
Namibia	Windhoek	3 153 246	825 615 km²	Königstein · 2 573 m	Etosha Pan	Orange
Nauru	Yaren (de facto; ingen offisiell hovedstad)	12 101	21 km²	Command Ridge · 71 m	Buada Lagoon	—
Nederland	Amsterdam (hovedstad) / Haag (regjeringssete)	18 448 775	41 850 km²	Vaalserberg · 322 m	IJsselmeer	Rhinen
Nepal	Katmandu	29 629 410	147 181 km²	Mount Everest · 8 849 m	Rarasjøen	Karnali
New Zealand	Wellington	5 287 479	270 467 km²	Aoraki / Mt Cook · 3 724 m	Taupō	Waikato
Nicaragua	Managua	7 097 329	130 373 km²	Mogotón · 2 107 m	Nicaraguasjøen	Coco
Niger	Niamey	28 814 878	1 267 000 km²	Idoukal-n-Taghès · 2 022 m	Tsjadsjøen	Niger
Nigeria	Abuja	242 431 832	923 768 km²	Chappal Waddi · 2 419 m	Tsjadsjøen	Niger
Nord-Korea	Pyongyang	26 633 691	120 538 km²	Paektu · 2 744 m	Supung	Yalu
Nord-Makedonia	Skopje	1 804 063	25 713 km²	Korab · 2 764 m	Ohridsjøen	Vardar
Norge	Oslo	5 652 988	385 207 km²	Galdhøpiggen · 2 469 m	Mjøsa	Glomma
Oman	Muskat	5 671 458	309 500 km²	Jabal Shams · ca. 3 000 m	Wadi Dayqah Reservoir	—
Pakistan	Islamabad	259 299 791	881 912 km²	K2 · 8 611 m	Mancharsjøen	Indus
Palau	Ngerulmud	17 614	459 km²	Ngerchelchuus · 242 m	Ngardok	—
Palestina	Ramallah (administrativt sentrum; Øst-Jerusalem hevdes som hovedstad)	5 692 790	6 020 km²	Nabi Yunis · ca. 1 030 m	Dødehavet	Jordan
Panama	Panama by	4 625 718	75 417 km²	Volcán Barú · 3 474 m	Gatúnsjøen	Chucunaque
Papua Ny-Guinea	Port Moresby	10 947 848	462 840 km²	Mount Wilhelm · 4 509 m	Lake Murray	Sepik
Paraguay	Asunción	7 095 279	406 752 km²	Cerro Peró · 842 m	Ypoá	Paraná
Peru	Lima	34 922 148	1 285 216 km²	Huascarán · 6 768 m	Titicaca	Amazonas/Ucayali
Polen	Warszawa	37 843 188	312 679 km²	Rysy · 2 499 m	Śniardwy	Wisła
Portugal	Lisboa	10 395 362	92 090 km²	Pico · 2 351 m	Alqueva	Tejo
Qatar	Doha	3 173 559	11 586 km²	Qurayn Abu al Bawl · 103 m	—	—
Romania	București	18 800 605	238 391 km²	Moldoveanu · 2 544 m	Razim	Donau
Russland	Moskva	143 394 458	17 124 442 km²	Elbrus · 5 642 m	Kaspiske hav	Jenisej
Rwanda	Kigali	14 889 693	26 338 km²	Karisimbi · 4 507 m	Kivusjøen	Nyabarongo
Saint Kitts og Nevis	Basseterre	46 992	261 km²	Liamuiga · 1 156 m	Great Salt Pond	—
Salomonøyene	Honiara	858 288	28 896 km²	Popomanaseu · 2 335 m	Lake Tegano	—
Samoa	Apia	220 528	2 842 km²	Silisili · 1 858 m	Lanoto’o	—
San Marino	San Marino	33 605	61 km²	Monte Titano · 739 m	—	—
Saudi-Arabia	Riyadh	35 165 787	2 149 690 km²	Jabal Sawda · ca. 3 000 m	—	—
Senegal	Dakar	19 366 548	196 722 km²	Nepen Diakha · 648 m	Guierssjøen	Senegal
Serbia	Beograd	6 641 964	77 474 km²	Midžor · 2 169 m	Đerdap	Donau
Seychellene	Victoria	134 959	452 km²	Morne Seychellois · 905 m	—	—
Sierra Leone	Freetown	8 996 745	71 740 km²	Bintumani · 1 945 m	Sonfon	Rokel
Singapore	Singapore	5 905 748	710 km²	Bukit Timah · 164 m	Marina Reservoir	Kallang
Slovakia	Bratislava	5 451 342	49 037 km²	Gerlachovský štít · 2 655 m	Orava Reservoir	Donau
Slovenia	Ljubljana	2 114 573	20 273 km²	Triglav · 2 864 m	Cerknicasjøen	Sava
Somalia	Mogadishu	20 305 907	637 657 km²	Shimbiris · 2 460 m	—	Jubba
Spania	Madrid	47 850 793	505 992 km²	Teide · 3 715 m	Sanabriasjøen	Tajo
Sri Lanka	Sri Jayawardenepura Kotte (administrativ) / Colombo (kommersiell)	23 348 315	65 610 km²	Pidurutalagala · 2 524 m	Senanayake Samudraya	Mahaweli
St. Lucia	Castries	180 488	616 km²	Mount Gimie · 950 m	—	—
St. Vincent og Grenadinene	Kingstown	99 245	389 km²	La Soufrière · 1 234 m	—	Colonarie
Storbritannia	London	69 931 528	242 900 km²	Ben Nevis · 1 345 m	Lough Neagh	Severn
Sudan	Khartoum	53 282 719	1 886 068 km²	Jebel Marra / Deriba · 3 042 m	Lake Nubia	Nilen
Surinam	Paramaribo	645 256	163 820 km²	Juliana Top · 1 230 m	Brokopondo	Courantyne
Sveits	Bern (føderal by / de facto hovedstad)	9 007 798	41 284 km²	Dufourspitze · 4 634 m	Genèvesjøen	Rhinen
Sverige	Stockholm	10 701 047	450 295 km²	Kebnekaise · ca. 2 096 m	Vänern	Klarälven–Göta älv
Syria	Damaskus	26 472 497	185 180 km²	Mount Hermon · 2 814 m	Assadsjøen	Eufrat
São Tomé og Príncipe	São Tomé	244 994	964 km²	Pico de São Tomé · 2 024 m	Lagoa Amélia	—
Sør-Afrika	Pretoria (administrativ) / Cape Town (lovgivende) / Bloemfontein (judisiell)	65 453 084	1 221 037 km²	Mafadi · 3 450 m	Lake Chrissie	Orange
Sør-Korea	Seoul	51 600 388	100 210 km²	Hallasan · 1 947 m	Chungju	Nakdong
Sør-Sudan	Juba	12 436 037	619 745 km²	Kinyeti · 3 187 m	Lake No	Nilen
Tadsjikistan	Dusjanbe	10 978 599	143 100 km²	Ismoil Somoni · 7 495 m	Karakul	Panj / Amu-Darja
Taiwan	Taipei	23 011 292	36 193 km²	Yu Shan · 3 952 m	Sun Moon Lake	Zhuoshui
Tanzania	Dodoma	72 563 780	945 087 km²	Kilimanjaro · 5 895 m	Victoriasjøen	Rufiji
Thailand	Bangkok	71 559 614	513 120 km²	Doi Inthanon · 2 565 m	Songkhla	Mekong
Togo	Lomé	9 930 918	56 785 km²	Mont Agou · 986 m	Lake Togo	Mono
Tonga	Nukuʻalofa	103 291	747 km²	Kao · 1 033 m	—	—
Trinidad og Tobago	Port of Spain	1 513 268	5 130 km²	Cerro del Aripo · 940 m	—	Ortoire
Tsjad	N'Djamena	21 560 380	1 284 000 km²	Emi Koussi · 3 447 m	Tsjadsjøen	Chari
Tsjekkia	Praha	10 527 781	78 865 km²	Sněžka · 1 603 m	Lipno Reservoir	Vltava
Tunisia	Tunis	12 415 138	163 610 km²	Jebel Chambi · 1 544 m	Lake Tunis	Medjerda
Turkmenistan	Asjkhabad	7 736 632	488 100 km²	Ayrybaba · 3 139 m	Kaspiske hav	Amu-Darja
Tuvalu	Funafuti	9 362	26 km²	høyeste punkt · ca. 4,6 m	—	—
Tyrkia	Ankara	87 926 082	783 562 km²	Ararat · 5 137 m	Vansjøen	Kızılırmak
Tyskland	Berlin	83 644 258	357 114 km²	Zugspitze · 2 962 m	Bodensjøen	Rhinen
USA	Washington D.C.	349 035 494	9 629 091 km²	Denali · 6 190 m	Lake Superior	Mississippi–Missouri
Uganda	Kampala	52 761 469	241 550 km²	Margherita Peak · 5 109 m	Victoriasjøen	Nilen
Ukraina	Kyiv	39 535 849	603 700 km²	Hoverla · 2 061 m	Yalpuh	Dnepr
Ungarn	Budapest	9 585 818	93 028 km²	Kékes · 1 014 m	Balatonsjøen	Donau
Uruguay	Montevideo	3 382 537	181 034 km²	Cerro Catedral · 514 m	Laguna Merín	Uruguay
Usbekistan	Tasjkent	37 724 223	447 400 km²	Khazret Sultan · 4 643 m	Aydarsjøen / Aralsjøen	Amu-Darja
Vanuatu	Port Vila	342 564	12 189 km²	Tabwemasana · 1 879 m	Letassjøen	—
Vatikanstaten	Vatikanstaten	506	0,49 km²	Vatikanhøyden · ca. 75 m	—	—
Venezuela	Caracas	28 633 711	916 445 km²	Pico Bolívar · 4 978 m	Maracaibosjøen	Orinoco
Vietnam	Hanoi	102 177 431	331 212 km²	Fansipan · 3 143 m	Ba Bể	Mekong
Zambia	Lusaka	22 521 915	752 612 km²	Mafinga Central · 2 339 m	Tanganyikasjøen	Zambezi
Zimbabwe	Harare	17 273 580	390 757 km²	Nyangani · 2 592 m	Karibasjøen	Zambezi
Øst-Timor	Dili	1 436 923	14 874 km²	Tatamailau · 2 963 m	Ira Lalaro	Laclo
Østerrike	Wien	9 107 266	83 871 km²	Grossglockner · 3 798 m	Neusiedler See	Donau

Kilder: Folketall: UN World Population Prospects og Verdensbanken. Areal: Verdensbanken / FAO. Flagg: FlagCDN (med innebygde offline-versjoner). Hovedsteder og geografiske nøkkeldata: Store norske leksikon og Wikipedia.

Kjente steder

Elver

Sted	Forklaring
Amazonas	Har verdens største nedbørsfelt og er verdens mest vannrike
Brahmaputra	Renner gjennom Tibet, India og Bangladesh
Colorado	Elv i USA og Mexico, har skapt Grand Canyon
Donau	Europas nest lengste elv (renner gjennom Sentral- og Øst-Europa)
Elbe	Elv som renner gjennom Tsjekkia og Tyskland
Eufrat & Tigris	Historisk elvesystem i Midtøsten.
Ganges	Hellig elv i India
Glomma	Norges lengste elv
Huang He (Gule flod)	Kinas nest lengste elv
Indus	Stor elv i Sør-Asia, viktig for Pakistan
Jordan	Hellig elv i Midtøsten (fra Syria til Dødehavet)
Kongo	Afrikas nest lengste elv
Mekong	Stor elv i Sørøst-Asia, renner ut i Vietnam
Mississippi	"Old Man River" - har det største nedbørsfeltet i USA
Nilen	Verdens lengste (renner gjennom Øst-Afrika)
Po	Lengste elv i Italia
Rhinen	Viktig elv i Vest-Europa, renner fra Sveits til Nederland
Rio Grande	Elv som danner grensen mellom USA og Mexico
Seinen	Elv i Frankrike, renner gjennom Paris
Themsen	Elv i England, renner gjennom London
Volga	Europas lengste elv (Russland)
Yangtze	Kinas og Asias lengste elv
Yukon	Elv i Nordvest-Canada og Alaska
Zambezi	Stor elv i Afrika, kjent for Victoriafallene

Fjell og vulkaner

Sted	Forklaring
Aconcagua	Fjell i Argentina, høyeste i Sør-Amerika (6962 m).
Ararat	Fjell i Tyrkia, kjent for legenden om Noahs ark (5137 m).
Chimborazo	Utslokt vulkan i Ecuador; toppen er jordoverflatens punkt lengst fra jordas sentrum.
Cotopaxi	Høy og aktiv stratovulkan i Andesfjellene i Ecuador.
Denali	Fjell i USA, høyeste i Nord-Amerika (6190 m).
Elbrus	Fjell i Russland, høyeste i Europa (5642 m).
Etna	Fjell i Italia, aktiv vulkan på Sicilia (3326 m).
Everest	Verdens høyeste fjell (8848 m).
Fuji	Aktiv vulkan i Japan (3776 m).
Galdhøpiggen	Fjell i Norge, høyeste i landet (2469 m).
Glittertind	Nest høyeste fjell i Norge (2452 m)
Halti	Høyeste fjell i Finland (1324 m)
K2	Nest høyeste fjell i verden (8611 m).
Kebnekaise	Høyeste fjell i Sverige (2096 m).
Kilimanjaro	Høyeste fjell i Afrika (5895 m).
Krakatau	Vulkan mellom Java og Sumatra, kjent for det katastrofale utbruddet i 1883.
Matterhorn	Tobleronefjellet, mellom Sveits og Italia (4478 m).
Mauna Kea	Høy vulkan på Hawaii; målt fra havbunnen er den blant jordas høyeste fjell.
Mauna Loa	En av verdens største aktive skjoldvulkaner, på Hawaii.
Mont Blanc	Høyeste fjellet i Alpene (4807 m).
Mount Kenya	Kenyas høyeste fjell og Afrikas nest høyeste, like sør for ekvator.
Mount St. Helens	Aktiv stratovulkan i Washington i USA, kjent for det eksplosive utbruddet i 1980.
Pinatubo	Vulkan på Luzon i Filippinene; det store utbruddet i 1991 kjølte klimaet midlertidig.
Tambora	Vulkan på Sumbawa i Indonesia; utbruddet i 1815 var et av de kraftigste i historisk tid.
Vesuv	Vulkan i Italia, ødela Pompeii (1281 m).

Fjellkjeder

Sted	Forklaring
Alpene	Fjellområde i Sentral-Europa.
Altai	Fjellområde i Sentral-Asia.
Andes	Fjellområde langs vestkysten av Sør-Amerika.
Appalachene	Fjellområde på østkysten av USA.
Appenninene	Fjellområde langs Italia.
Atlas	Fjellområde i Nordvest-Afrika.
Dinarene	Fjellområde i Vestlige Balkan.
Great Dividing Range	Fjellområde på østkysten av Australia.
Himalaya	Fjellområde mellom India og Tibet.
Hindu Kush	Fjellområde mellom Afghanistan og Pakistan.
Karakoram	Fjellområde nord for Himalaya.
Karpatene	Fjellområde i Øst-Sentral-Europa.
Kaukasus	Fjellområde mellom Svartehavet og Kaspiske hav.
Kunlun	Fjellområde nord for Tibetplatået.
Pamir	Fjellområde i Sentral-Asia.
Penninene	Fjellområde i Nord-England.
Pyreneene	Fjellområde mellom Frankrike og Spania.
Rocky Mountains	Fjellområde i vestlige Nord-Amerika.
Sierra Nevada	Fjellområde i vestlige USA.
Tian Shan	Fjellområde mellom Kina og Kirgisistan.
Ural	Fjellområde mellom Europa og Asia.

Hav og sjøområder

Sted	Forklaring
Adenbukta	Havområde mellom Jemen og Somalia som forbinder Arabiahavet med Rødehavet via Bab el-Mandeb.
Adriaterhavet	Mellom Italia og Balkan-halvøya.
Arabiske hav	Sør for den arabiske halvøy.
Atlanterhavet	Mellom Amerika og Europa/Afrika.
Baltiske hav	Mellom Skandinavia, Finland, Baltikum og Polen.
Barentshavet	Nord for Norge og Russland.
Beringhavet	Mellom Alaska og Russland.
Egeerhavet	Mellom Hellas og Tyrkia.
Gulehavet	Mellom Kina og Korea.
Indiske hav	Mellom Afrika, Asia, Australia og Sørishavet.
Japanhavet	Mellom Japan, Korea og Russland.
Joniske hav	Mellom Italia og Hellas.
Karibiske hav	Øst for Mellom-Amerika og nord for Sør-Amerika.
Kattegat	Mellom Danmark og Sverige.
Marmarahavet	Lite område mellom Egeerhavet og Svartehavet i Tyrkia.
Nordishavet	Rundt Nordpolen.
Nordsjøen	Mellom Storbritannia og Norge.
Norskehavet	Mellom Norge og Grønland.
Persiabukta	Grunt havområde mellom Iran og Den arabiske halvøy, sentralt for verdens olje- og gasstransport.
Rødehavet	Mellom Afrika og Den arabiske halvøy.
Sargassohavet	Del av Atlanterhavet, der ålen drar for å gyte.
Skagerak	Mellom Norge, Danmark og Sverige.
Stillehavet	Verdens største hav
Svartehavet	Mellom Øst-Europa og Vest-Asia.
Sørishavet	Rundt Antarktis.
Tyrrenske hav	Mellom Italia og øyene Sicilia og Sardinia.
Østersjøen	Mellom Sverige, Finland, Baltikum og Polen.

Historiske riker og gamle navn

Sted	Forklaring
Assyriske riket	Eldgammelt imperium i midtøsten, på samme sted som, men før Persia
Babylonia	Historisk kongerike i midtøsten, kjent for sine hengende hager
Burma	Tidligere navn på Myanmar
Bysants	Et gammel navn på det Østromerske riket
Ceylon	Tidligere navn på Sri Lanka
Kartago	Bystat i Nord-Afrika under Romerriket
Konstantinopel	Tidligere navn på Istanbul
Levanten	Historisk navn på Østlige Middelhavsområdet
Mesopotamia	Tidlig sivilisasjon mellom Eufrat og Tigris
Osmanske riket	Stort imperium i Tyrkia, Midtøsten og Europa (fra 1200- til 1900-tallet)
Persia	Historisk navn på Iran
Preussen	Tidligere tysk kongerike
Seylon	Tidligere navn på Sri Lanka
Siam	Tidligere navn på Thailand
Sparta	Antikk gresk bystat (kjent fra historien om de "300")
Teotihuacan	Eldgammel by i Mexico
Zaire	Tidligere navn på Den demokratiske republikken Kongo

Innsjøer

Sted	Forklaring
Aralsjøen	Tidligere stor innsjø i Sentral-Asia, nå kraftig redusert.
Bajkal	Verdens dypeste innsjø, i Sibir.
Comosjøen	Dyp innsjø i Nord-Italia ved foten av Alpene.
Dødehavet	Saltvannssjø mellom Jordan og Israel (430 m under havnivå)
Great Bear Lake	Største innsjø vest i Canada
Great Salt Lake	Vestlige USA, kjent for høy saltinnhold.
Hornindalsvatnet	Europas dypeste innsjø (Norge)
Kaspiske hav	Verdens største innlandssjø
Ladoga	Europas største innsjø (Russland)
Lake Superior	Nord-Amerikas største ferskvannssjø.
Loch Ness	Lang og dyp innsjø i det skotske høylandet, kjent for legenden om «Nessie».
Mjøsa	Norges største innsjø.
Tanganyika	Afrikas lengste og nest dypeste innsjø.
Titicaca	Sør-Amerikas største innsjø (Peru og Bolivia)
Vänern	Sveriges største innsjø.
Victoria	Afrikas største innsjø.

Kjente byggverk og historiske steder

Sted	Forklaring
Akropolis	Historisk høyborg i Athen
Alhambra	Palass i Granada, Spania
Angkor Vat	Tempelkompleks i Kambodsja
Bagan	Historisk tempellandskap i Myanmar med tusenvis av buddhistiske pagoder.
Big Ben	Klokketårn i London
Brandenburger Tor	Monumental byport i Berlin, symbol på både delingen og gjenforeningen av Tyskland.
Burj Khalifa	Verdens høyeste bygning i Dubai
Chichen Itza	Maya-ruiner i Mexico
CN Tower	553 meter høyt kommunikasjonstårn og landemerke i Toronto i Canada.
Colosseum	Romersk amfiteater i Roma
Delfi	Antikt gresk helligsted ved Parnassos, kjent for orakelet i Delfi.
Den forbudte by	Keiserpalass i Beijing
Den kinesiske mur	Omfattende forsvarssystem i Nord-Kina, bygget og utvidet gjennom flere kinesiske dynastier.
Den røde plass	Sentral plass i Moskva
Det hvite hus	Offisiell bolig og arbeidssted for USAs president i Washington, D.C.
Det skjeve tårn i Pisa	Skjevt klokketårn ved domkirken i Pisa i Italia.
Efesos	Ruinby ved vestkysten av Tyrkia, en av antikkens viktigste gresk-romerske byer.
Eiffeltårnet	Bygning av jern i Paris
Empire State Building	Skyskraper i New York
Frihetsgudinnen	Statue på Liberty Island, New York
Giza	Område med gamle pyramider i Egypt
Golden Gate	Bro i San Francisco
Greenwich	Sted for nullmeridianen (Lengdegrad 0°) i London
Hagia Sofia	Historisk moské og museum i Istanbul
Kristusstatuen	Stor Jesus-statue på Corcovadofjellet over Rio de Janeiro i Brasil.
La Sagrada Familia	Kirke i Barcelona
Lhasa	Hovedstaden i Tibet
Louvre	Museum i Paris
Machu Picchu	Inkaby i Peru
Mount Rushmore	Fjellskulptur av Jefferson, Washington, Roosevelt og Lincoln (i Sør-Dakota, USA)
Notre-Dame	Gotisk katedral på Île de la Cité i Paris.
Palmyra	Antikk karavaneby og ruinområde i den syriske ørkenen.
Persepolis	Seremonielt sentrum i det persiske akamenideriket, nær Shiraz i Iran.
Petra	Historisk by i Jordan
Pompeii	Romersk by ved Vesuv som ble begravd av vulkanutbruddet i år 79.
Sphinxen	Stor statue i Egypt med løvekropp og menneskehode
St. Basil-katedralen	Fargerik russisk-ortodoks katedral på Den røde plass i Moskva.
Stonehenge	Forhistorisk steinmonument i England
Sydney Opera House	Ikonisk operahus ved havna i Sydney, kjent for sitt seilformede tak.
Taj Mahal	Marmor-mausoleum i India
Tikal	Stor mayaby med tempelpyramider i regnskogen i Guatemala.
Timbuktu	Historisk handels- og lærdomsby ved Sahara i Mali.
Tower Bridge	Kjent klaffebro over Themsen i London.
Troja	Arkeologisk sted i nordvestlige Tyrkia knyttet til fortellingene om Trojakrigen.
Versailles	Kongelig slott i Frankrike

Kjente natursteder

Sted	Forklaring
Angel falls	Verdens høyeste foss, ligger i Venezuela.
Cliffs of Moher	Dramatiske havklipper på Irlands vestkyst mot Atlanterhavet.
Copacabana	Strand i Rio de Janeiro, Brasil.
Death Valley	Ørkenområde i California, et av de varmeste stedene på jorden og 86 meter under havoverflaten
Grand Canyon	Stort og kjent område med gamle elvegjel i Arizona, USA.
Great Barrier Reef	Verdens største korallområde utenfor kysten av Australia.
Ha Long-bukta	Bukt i Nord-Vietnam med tusenvis av kalksteinsøyer og bratte karsttårn.
Iguazu	Stort fossefall på grensen mellom Argentina og Brasil.
Jostedalsbreen	Største isbre på det europeiske fastlandet (i Norge)
Mount Everest	Verdens høyeste fjell (i Himalaya)
Niagara	Fossefall mellom USA og Canada.
Okavango	Stort innlandsdelta i Botswana.
Pampas	Gressletter i Argentina og Uruguay.
Salar de Uyuni	Verdens største saltslette (i Bolivia)
Serengeti	Nasjonalpark og savanneområde i Tanzania.
Sognefjorden	Norges lengste og dypeste av sitt slag. Gravd ut av isbre.
Uluru	Ayers rock - Stor rød monolitt i Australia.
Vatnajökull	Islands største isbre.
Victoriafallene	Fossefall på grensen mellom Zambia og Zimbabwe.
Wadi Rum	Ørkenlandskap i Jordan med røde sandsteinsfjell, klipper og vide daler.
Yellowstone	Første nasjonalpark i USA, kjent for geotermiske kilder.
Yosemite	Nasjonalpark i California med granittklipper og fossefall.

Regioner og områder

Sted	Forklaring
Afrikas Horn	Halvøy i Afrika (med Eritrea, Etiopia, Djibouti og Somalia)
Anatolia	Den asiatiske delen av Tyrkia - også kalt Lille-Asia
Antarktis	Sørpolen, isdekket kontinent
Arktis	Nordpolområdet
Balkan	Halvøy i Sørøst-Europa
Baltikum	Estland, Latvia og Litauen
Benelux	Belgia, Nederland og Luxembourg
Deccanplatået	Stort høylandsplatå som dekker mye av det sørlige India.
Den fruktbare halvmåne	Bueformet område fra Levanten gjennom Mesopotamia, et tidlig sentrum for jordbruk og bysamfunn.
Dronning Mauds land	Norsk territorium i Antarktis
Ganges–Brahmaputra-deltaet	Enormt delta i Bangladesh og India, blant verdens største og tettest befolkede deltaområder.
Gaza	Palestinsk kystområde ved Middelhavet
Great Plains	Vidstrakt slettelandskap øst for Rocky Mountains i USA og Canada.
Iberiske halvøy	I Sørvest-Europa, inkluderer Spania og Portugal
Indokina	Region i Sørøst-Asia (Vietnam, Laos og Kambodsja)
Kappadokia	Region i sentrale Tyrkia kjent for tuffformasjoner, huleboliger og underjordiske byer.
Karibia	Øyregion i Det karibiske hav
Levanten	Gammelt begrep på det østlige Middelhavsområdet
Loessplatået	Høylandsområde i Nord-Kina med tykke løssavsetninger og svært sterk jorderosjon.
Mekongdeltaet	Fruktbart delta sør i Vietnam der Mekong munner ut i Sør-Kinahavet.
Mesopotamia	Historisk region i midtøsten mellom Eufrat og Tigris
Nildeltaet	Fruktbart delta der Nilen deler seg og munner ut i Middelhavet nord i Egypt.
Nubia	Historisk region langs Nilen, i dagens Sudan og Sør-Egypt
Patagonia	Region sør i Argentina og Chile
Polynesia	Øygruppe i det sentrale og sørlige Stillehavet
Riftdalen	Geologisk sprekk i Øst-Afrika
Ruhr-området	Tettbefolket industriområde i Vest-Tyskland, historisk basert på kull, stål og tungindustri.
Sahel	Overgangssone mellom Sahara-ørkenen og savannen i sør
Sibir	Vidstrakt region nordøst i Russland
Silicon Valley	Teknologiregion sør for San Francisco rundt Santa Clara-dalen i California.
Tibet	Høylandsplatå i Asia
Vestbredden	Omstridt område vest for Jordan-elven

Stred, kanaler, bukter og kapp

Sted	Forklaring
Bab el-Mandeb	Strategisk stred mellom Jemen og Djibouti/Eritrea som forbinder Rødehavet med Adenbukta.
Beringstredet	Mellom Alaska og Russland.
Biscayabukta	Vest for Frankrike og Spania.
Bosporus	Skiller Europa fra Asia i Tyrkia.
Bottenvika	Mellom Sverige og Finland.
Doverstredet	Den smaleste delen av Den engelske kanal, mellom Sør-England og Nord-Frankrike.
Engelske kanal	Mellom Storbritannia og Frankrike.
Gibraltarstredet	Mellom Spania og Nord-Afrika.
Hormuz	Smalt stred som forbinder Persiabukta og Arabiahavet. Omtrent 20 % av verdens olje transporteres gjennom her.
Kapp det gode håp	Sørspissen av Afrika.
Kapp Horn	Sydspissen av Sør-Amerika.
Kielkanalen	Kanal i Nord-Tyskland som forbinder Nordsjøen og Østersjøen.
Magellanstredet	Mellom Sør-Amerika og Ildlandet.
Malakkastredet	Smalt havområde mellom Sumatra og Malayahalvøya i Sørøst-Asia. Verdens mest trafikkerte farvann.
Messinastredet	Mellom Italia og Sicilia
Panamakanalen	Forbinder Atlanterhavet med Stillehavet.
Suezkanalen	Forbinder Middelhavet med Rødehavet.
Øresund	Mellom Danmark og Sverige.

Ørkener

Sted	Forklaring
Atacama	Ørken i Chile
Gobi	Ørken i Mongolia og Kina
Kalahari	Ørken i det sørlige Afrika
Mojave	Ørken i det sørvestlige USA
Namib	Svært gammel kystørken langs Namibia, kjent for enorme sanddyner.
Sahara	Verdens største ørken (Nord-Afrika)
Taklamakan	Stor ørken i det vestlige Kina

Øyer, øygrupper og halvøyer

Sted	Forklaring
Balearene	Spansk øygruppe i Middelhavet
Bora Bora	Vulkanøy med stor lagune i Fransk Polynesia i Stillehavet.
Borneo	Verdens tredje største øy (Indonesia, Malaysia og Brunei)
Corsica	Fransk øy i Middelhavet
Falklandsøyene	Britisk øygruppe utenfor Argentina
Færøyene	Øygruppe i Nord-Atlanteren, del av Kongeriket Danmark
Galapagos	Øygruppe i Stillehavet, kjent for sitt unike dyreliv
Grønland	Verdens største øy, del av Kongeriket Danmark
Hawaii	Amerikansk øygruppe i Stillehavet, dannet ved hot-spotvulkanisme
Hinnøya	Norges største øy
Ildlandet (Tierra del Fuego)	Øygruppe ved Sør-Amerikas sørspiss
Jan Mayen	Norsk øy i Nord-Atlanteren
Java	Tett befolket indonesisk øy med Jakarta og en rekke aktive vulkaner.
Jylland	Stor halvøy i Danmark
Kanariøyene	Spansk øygruppe i Atlanterhavet
Kola	Halvøy i nordvestlige Russland
Kreta	Den største greske øya, i det østlige Middelhavet.
Krim	Halvøy ved Svartehavet, annektert av Russland
Madagaskar	Stor øy utenfor Afrikas østkyst
Maldivene	Øygruppe i Det indiske hav
Ny-Guinea	Verdens nest største øy, delt mellom Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Påskeøya	Chilensk øy i Stillehavet, kjent for steinstatuer
Santorini	Gresk vulkanøy i Egeerhavet, formet av en stor kaldera.
Sardinia	Den nordligste av de italienske øyene i Middelhavet
Senja	Norges nest største øy
Shetland	Øygruppe nord for Skottland
Sicilia	Største øya i Middelhavet, tilhører Italia
Sinaihalvøya	Trekantet halvøy i Egypt mellom Middelhavet og Rødehavet, som danner landbro mellom Afrika og Asia.
Sumatra	Stor indonesisk øy vest i øyriket, med regnskog, vulkaner og stor jordskjelvfare.
Svalbard	Norsk øygruppe i Arktis
Tahiti	Den største øya i Fransk Polynesia, med hovedstaden Papeete.
Tasmania	Australsk øy sør for fastlandet
Yucatan	Halvøy i Mexico, kjent for Maya-ruiner og meteorittnedslag
Zanzibar	Øygruppe utenfor Tanzania i Indiahavet, historisk knutepunkt for handel.

Norge

Sted	Forklaring
Agder	Fylke lengst sør i Norge, med Kristiansand som største by.
Akershus	Fylke rundt store deler av Oslo, med blant annet Romerike, Follo og Asker/Bærum.
Ålesund	Kystby i Møre og Romsdal, kjent for jugendarkitektur og fiskeri/maritime næringer.
Altaelva	Elv i Finnmark som renner gjennom Alta canyon og ut ved Alta.
Arendal	Kystby i Agder og et viktig bysentrum på Sørlandet.
Bergen	Norges nest største by
Besseggen	Berømt fjelltur langs Jotunheimen.
Bodø	By og fylkessenter i Nordland, like nord for polarsirkelen.
Buskerud	Fylke fra Drammensområdet og vestover mot Hallingdal og Hardangervidda.
Dovrefjell	Fjellområde mellom Østlandet og Trøndelag, kjent for Snøhetta, villrein og moskus.
Drammen	By i Buskerud ved Drammenselva og Drammensfjorden.
Drammenselva	Elv gjennom Drammen som munner ut i Drammensfjorden.
Femunden	Stor fjellsjø nær svenskegrensen i Innlandet.
Femundsmarka	Nasjonalpark og villmarksområde ved Femunden langs svenskegrensen.
Finnmark	Norges nordøstligste og arealmessig største fylke.
Finnmarksvidda	Stort viddeområde i indre Finnmark, viktig for reindrift.
Folgefonna	Stor platåbre på Folgefonnhalvøya ved Hardangerfjorden.
Fredrikstad	By i Østfold; inngår sammen med Sarpsborg i et av Norges største sammenhengende tettsteder.
Galdhøpiggen	Norges høyeste fjell, 2469 meter over havet, i Jotunheimen.
Gaula	Stor elv sør for Trondheim, kjent for laksefiske og flomfare.
Gaustatoppen	Fjell ved Rjukan, kjent for utsikt til 1/6 av Norge. (1883 moh)
Geirangerfjorden	Bratt vestlandsfjord i Møre og Romsdal, del av UNESCOs vestnorske fjordlandskap.
Gjøvik	By i Innlandet på vestsiden av Mjøsa.
Glittertind	Et av Norges høyeste fjell, i Jotunheimen.
Glomma	Norges lengste elv, fra Trøndelag gjennom Østerdalen og ut i Oslofjorden ved Fredrikstad.
Gudbrandsdalen	Lang dal nord for Lillehammer, formet av isbreer og Gudbrandsdalslågen.
Gudbrandsdalslågen	Stor elv gjennom Gudbrandsdalen som renner sørover til Mjøsa.
Halden	By i Østfold nær svenskegrensen, kjent for Fredriksten festning.
Hamar	By i Innlandet på østsiden av Mjøsa.
Hardangerfjorden	Stor fjord i Vestland, kjent for bratte fjellsider, fruktdyrking og Folgefonna.
Hardangervidda	Nord-Europas største høyfjellsplatå, mellom Østlandet og Vestlandet.
Hårteigen	Karakteristisk bordformet fjell som rager over Hardangervidda.
Haugesund	By i Rogaland på Haugalandet, med sterk maritim historie.
Helgelandskysten	Kystområde i Nordland med tusenvis av øyer, bratte fjell og polarsirkelen gjennom regionen.
Hinnøya	Norges største øy utenom Svalbard, delt mellom Nordland og Troms.
Hornindalsvatnet	Norges og Europas dypeste innsjø, i Vestland.
Innlandet	Stort innlandsfylke med blant annet Mjøsa, Gudbrandsdalen og deler av Jotunheimen.
Jostedalsbreen	Den største isbreen på det europeiske fastlandet, i Vestland.
Jotunheimen	Fjellområde med de 23 høyeste fjellene i Norge
Kautokeino	Senter for samisk kultur i Finnmark
Kjeragbolten	Kjent stein fastklemt i fjellet, populært turmål.
Kristiansand	Største by i Agder og et viktig sentrum på Sørlandet.
Langfoss	Høy foss som stuper ned mot Åkrafjorden i Vestland.
Larvik	Kystby i Vestfold ved Larviksfjorden.
Låtefossen	Kjent tvillingfoss ved riksvei 13 sør for Odda i Vestland.
Lindesnes	Norges sørligste punkt
Lofoten	Øygruppe i Nordland kjent for spektakulær natur og fiskevær.
Lyngsalpene	Alpint fjellområde øst for Tromsø med bratte topper, breer og fjorder.
Lysefjorden	Smal fjord i Rogaland med Preikestolen og Kjerag langs de bratte fjordsidene.
Mjøsa	Norges største innsjø, mellom blant annet Lillehammer, Gjøvik og Hamar.
Moss	By i Østfold ved Oslofjorden.
Møre og Romsdal	Vestlandsfylke med Ålesund, Molde og Kristiansund, fjorder og alpine fjell.
Namsen	Stor elv i Trøndelag som renner gjennom Namdalen og er kjent som lakseelv.
Nordfjord	Fjord i Vestland mellom Stad og Jostedalsbreen.
Nordkapp	Europas nordligste punkt.
Nordland	Langstrakt fylke i Nord-Norge med blant annet Helgeland, Lofoten og Bodø.
Numedalslågen	Lang elv fra Hardangervidda gjennom Numedal til Larvik.
Nærøyfjorden	Smal sidefjord til Sognefjorden og del av UNESCOs vestnorske fjordlandskap.
Oslo	Norges hovedstad og samtidig eget fylke.
Oslofjorden	Fjordområdet som strekker seg nordover til Oslo og skiller Østfold fra Vestfold.
Otra	Sørlandets lengste elv, gjennom Setesdal og ut i havet ved Kristiansand.
Porsangerfjorden	Stor fjord i Finnmark som skjærer sørover fra Barentshavet.
Porsgrunn	By i Telemark; inngår sammen med Skien i tettstedet Porsgrunn/Skien.
Preikestolen	Verdenskjent fjellformasjon over Lysefjorden med en firkantet, flat topp
Rjukan	Historisk industriområde og stedet for Gaustatoppen.
Rogaland	Sørvestlig fylke med Stavanger, Jæren og store petroleumsrelaterte næringer.
Romsdalen	Bratt dal i Møre og Romsdal mellom Åndalsnes og Dovrefjell.
Romsdalsfjorden	Fjord i Møre og Romsdal ved Molde, Åndalsnes og de bratte Romsdalsfjellene.
Romsdalshorn	Markant fjell ved Romsdalen og Trollveggen i Møre og Romsdal.
Rondane	Norges første nasjonalpark. Fjellområde og villreinhabitat.
Røros	Historisk bergstad i Trøndelag, bygget opp rundt kobbergruvedrift og på UNESCOs verdensarvliste.
Røssvatnet	Norges nest største innsjø, på Helgeland i Nordland.
Saltfjellet	Fjellområde i Nordland der polarsirkelen krysser Norge.
Saltstraumen	Verdens sterkeste tidevannsstrøm.
Sandefjord	By i Vestfold ved Oslofjorden, historisk knyttet til hvalfangst og sjøfart.
Sandnes	By i Rogaland; har vokst sammen med Stavanger til ett stort tettsted.
Sarpsborg	By i Østfold; inngår sammen med Fredrikstad i et stort sammenhengende tettsted.
Senja	Norges nest største øy, i Troms, kjent for bratte fjell og oppskåret kyst.
Setesdalsheiene	Stort hei- og fjellområde vest for Setesdal i Agder.
Skien	By i Telemark; inngår sammen med Porsgrunn i et av Norges største tettsteder.
Snåsavatnet	Stor innsjø i Trøndelag langs E6 og Nordlandsbanen.
Snøhetta	Kjent fjellmassiv på Dovrefjell, 2286 meter over havet.
Sognefjorden	Norges lengste og dypeste fjord, som skjærer langt inn i Vestland.
Stavanger	By i Rogaland; inngår sammen med Sandnes i Norges tredje største tettsted.
Store Skagastølstind	Spisst fjell i Hurrungane i Jotunheimen, blant Norges høyeste topper.
Sunnmørsalpene	Alpint fjellområde på Sunnmøre med bratte topper som stiger fra fjordene.
Svalbard	Norsk øygruppe i Arktis, kjent for isbjørn og forskning.
Svartisen	Norges nest største isbre, i Nordland nær polarsirkelen.
Tanaelva	Stor grenseelv mellom Norge og Finland i Finnmark, kjent for laksefiske.
Telemark	Fylke i Sør-Norge fra Skien/Porsgrunn til fjellområdene mot Hardangervidda.
Tinnsjø	Dyp innsjø i Telemark mellom Tinn og Notodden.
Torghatten	Fjell på øya Torget i Nordland med et stort naturlig hull tvers gjennom fjellet.
Trollheimen	Fjellområde mellom Trøndelag og Møre og Romsdal.
Trolltunga	Spektakulær fjellhylle over Ringedalsvatnet ved Odda i Vestland.
Trollveggen	Europas høyeste loddrette fjellvegg.
Troms	Fylke i Nord-Norge med Tromsø, Senja og Lyngsalpene.
Tromsø	Største by i Nord-Norge og et viktig sentrum for forskning, utdanning og reiseliv.
Trondheim	Historisk by med Nidarosdomen.
Trondheimsfjorden	Stor fjord i Trøndelag med Trondheim på sørsiden.
Trøndelag	Fylke i Midt-Norge med Trondheim og store jordbruksområder rundt Trondheimsfjorden.
Tyrifjorden	Stor innsjø i Buskerud, vest for Oslo.
Tønsberg	By i Vestfold ved Oslofjorden.
Varangerfjorden	Bred fjord øst i Finnmark mot Barentshavet.
Vefsna	Stor elv på Helgeland som munner ut ved Mosjøen.
Vegaøyan	Øyrike på Helgelandskysten med UNESCO-status, kjent for tradisjonell ærfugldrift.
Vesterålen	Øygruppe nord for Lofoten i Nordland, med fiskevær, fjell og hvalsafari.
Vestfold	Kystfylke vest for Oslofjorden med blant annet Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
Vestland	Vestlandsfylke med Bergen, Sognefjorden, Hardangerfjorden og store fjellområder.
Vøringsfossen	Stor foss i Måbødalen i Eidfjord, blant Norges mest kjente fossefall.
Østfold	Fylke øst for Oslofjorden mot svenskegrensen, med Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

Geo-quiz

↗ Åpne eksternt

Sett opp Jeopardy

Velg lag, timer og 3–5 kategorier.

Antall lag:

Timer:

Velg 3–5 kategorier.

Kategorier